DEBATT

Høstens statsbudsjett:

Fire utfordringer til Støre

Det er smigrende å lese at regjeringa framstiller SVs budsjettseiere som sin egen politikk, men jeg vil utfordre Jonas Gahr Støre til å øke ambisjonen på egne vegne.

GÅR I BALL: Når statsminister Jonas Gahr Støre gjentatte ganger peker på regjeringas innsats og på «særlige tiltak for de mest utsatte gjennom bostøtte, sosialhjelp og støtte til studenter», går det litt i ball, skriver kronikkforfatteren. Foto: Javad Parsa / NTB
GÅR I BALL: Når statsminister Jonas Gahr Støre gjentatte ganger peker på regjeringas innsats og på «særlige tiltak for de mest utsatte gjennom bostøtte, sosialhjelp og støtte til studenter», går det litt i ball, skriver kronikkforfatteren. Foto: Javad Parsa / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Regjeringa har snakket mye om sosial rettferdighet i sommer. Det er bra i ei tid der alt rundt oss blir dyrere, noe som rammer de som har minst hardest. Men når statsminister Jonas Gahr Støre gjentatte ganger peker på regjeringens innsats og på «særlige tiltak for de mest utsatte gjennom bostøtte, sosialhjelp og støtte til studenter», går det litt i ball.

KONSEKVENS: Kinas forsvarsdepartement har iverksatt målrettede militære operasjoner som en konsekvens av Pelosis Taiwan-besøk. Video Twitter / Kameraone Reporter: Marthe Tveter Gjønnes. Vis mer

Det er fine tiltak han nevner, men det er ikke regjeringa som har jobba for dem, på tross av hva Støre og flere andre i regjeringa gir inntrykk av. Tvert imot, regjeringa har kutta i bostøtta, nektet å øke sosialhjelpa og sagt nei til støtte til studenter. Det er SV som har retta opp i regjeringens politikk.

Det er vi som i forhandlinger har fått økt bostøtta, sosialhjelpa og støtta til studentene. Når regjeringa i etterpåklokskapens lys omfavnelser SVs gjennomslag for mer sosial politikk, vil jeg utfordre dem til å lytte mer til SV politikk, og øke eget ambisjonsnivå for utjevning av forskjellene, når de legger fram statsbudsjettet i høst.

Det er helt nødvendig å gjøre noe med de uholdbare ulikhetene i makt og rikdom, og her er fire utfordringer til Støre:

For det første er ytelser som minstepensjon, uføretrygd, sosialhjelp og studiestøtte for lave til at det går an å leve av dem. Og etterslepet i barnetrygda er fremdeles stort. Mange må prioritere hvorvidt de skal betale strømregninga eller kjøpe mat. Det er ikke vår velferdsstat verdig. Fattigdom er gift både for de det rammer direkte og for selve limet i samfunnet.

For det andre må velferden bygges ut, ikke ned. I åtte år kuttet Solberg-regjeringa i velferdstjenestene. Barnefattigdommen økte samtidig som milliardærene ble både flere og rikere. Gapet mellom rik og fattig økte raskt og brutalt.

Velferdsstatens fellesskapsløsninger sikrer derimot trygghet og grunnleggende tjenester for oss alle når inntekt og livssituasjon endres. Gratis SFO, økt bostøtte, billigere barnehager og tannhelse vil hjelpe mange, mye takket være SVs gjennomslag i forhandlinger. Det samme gjelder reverseringa av flere av Solberg-regjeringas usosiale kutt. Like fullt er det fremdeles en stor jobb å gjøre for hele venstresida.

For det tredje må Støre-regjeringa legge “skatteløftet” sitt i skuffa, og avblåse Solberg-regjeringas skattegaver til de aller rikeste i Norge. De som har enorme formuer og skyhøy inntekt må bidra mer, slik at vi kan investere i velferd og trygge fellesskap.

Skal vi få gjort noe med de økende økonomiske forskjellene, kan ikke de aller rikeste på toppen fortsette å dra fra. Milliardærene må bidra med mer for å sikre velferd for alle.

For det fjerde må regjeringa ta nødvendige grep for å hindre prisene i å galoppere. For å forhindre at flere barnefamilier får inkassovarsler som hoper seg opp, at folk ikke har råd til å varme hjemmene sine eller sørge for mat til ungene. Inntil SV har fått gjennomslag for å ta politisk kontroll over krafta og begrense eksporten – til fordel for industri og folk, er det viktig at folk får hjelp til å betale de absurd høye strømregningene vi har fått det siste året.

Slike grep kommer, i likhet med velferd, alle til gode. Hvis dagligvareprisene er håndterbare, strømprisen forutsigbar og boligkostnadene de samme over år, er det lettere for alle å planlegge økonomien sin bedre.

Noe av det flotteste arbeiderbevegelsen har kjempa fram, er sterke fellesskap og samfunn med små forskjeller. Og nettopp det – det fineste i vårt samfunn – har gjennom åtte mørkeblå år blitt utsatt for mer intense angrep enn noen gang tidligere. Derfor er det viktig å vekke det politiske motet for den forandringa folk stemte fram ved sist valg.

Etter mange år med liberalisering, privatisering, sentralisering og forskjellsgalopp, trengs en helt ny kurs slik at det viktigste i våre liv ikke overlates til markedet. For markedet klarer aldri å dekke våre grunnleggende behov på en rettferdig måte, enten det gjelder kraft, bolig, arbeid eller velferd.

Det store flertallet her i landet er tjent med en politikk som fordeler mer rettferdig og bygger sterkere fellesskap. Vi har bygget solide samfunn før. Det skal vi gjøre igjen. På veien dit må vi vinne mange små seirer. Vi håper at disse fire retningsvalgene for bedre fordeling er god inspirasjon i arbeidet med å lage statsbudsjett i høst.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer