DEBATT

Smittevern:

Flørter med flokkimmunitet

Veien ut av pandemien er ikke gjennom å la barn og unge bli smittet, men gjennom vaksinering ned til 12 år, samtidig som man holder smittenivået lavt til de er vaksinert.

MYTER OG FAKTA: Med en ledelse i Folkehelseinstituttet (FHI) som leverer informasjon og vurderinger om pandemien som bare delvis er forskningsbaserte, er det viktig at befolkningen og politikerne gjør seg opp sin egen mening om hva som er myter og hva som er fakta, skriver artikkelforfatterne. Her er Camilla Stoltenberg, leder for FHI. Foto: Berit Roald / NTB
MYTER OG FAKTA: Med en ledelse i Folkehelseinstituttet (FHI) som leverer informasjon og vurderinger om pandemien som bare delvis er forskningsbaserte, er det viktig at befolkningen og politikerne gjør seg opp sin egen mening om hva som er myter og hva som er fakta, skriver artikkelforfatterne. Her er Camilla Stoltenberg, leder for FHI. Foto: Berit Roald / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Folkehelseinstituttet leverer for tiden en del påstander om pandemien som vi mener er feil. Disse mytene rettferdiggjør å la store deler av landets barn og unge bli smittet. Veien ut av pandemien er ikke gjennom å la barn og unge bli smittet, men gjennom vaksinering ned til 12 år, samtidig som man holder smittenivået meget lavt til de er vaksinert.

SKATTEPOLITIKK: Finansmann og hotelleier Petter Stordalen langet ut mot politikerne under en debatt i forbindelse med Arendalsuka. Video: Norges Rederiforbund/Oslo Business Memo. Reporter: Julie Tran. Vis mer

Regjeringen planlegger å gjennomføre trinn 4 av gjenåpningen når alle over 18 har fått tilbud om vaksine i slutten av september. Denne beslutningen er basert på helsefaglige råd fra FHI og Helsedirektoratet. For å sikre demokratisk kontroll på at pandemien blir håndtert på en forsvarlig måte framover, er det er viktig å se nøyere på vurderingene som ligger bak disse rådene.

Da SARS-CoV-2 rammet Norge våren 2020, oppfattet mange sentrale fagfolk, bl.a. i FHI, sykdommen som en litt slem influensa som man burde la «brenne ut» gjennom naturlig flokkimmunitet.

Det viste seg å være feil. Som WHOs generaldirektør uttrykte det: «Dette er ikke en influensa» og «Aldri før har flokkimmunitet gjennom smitte blitt brukt som folkehelsestrategi for å håndtere et utbrudd, langt mindre en pandemi. Det er vitenskapelig og etisk problematisk».

Vi er redd deler av FHI igjen flørter med ideen om flokkimmunitet gjennom smitte som vei ut av pandemien, denne gangen i forhold til barn og unge. I en kronikk i VG 27.07 stiller Aavitsland, Vold og Stoltenberg spørsmålet: «Hva skjer med coronaepidemien nå?». Vi mener spesielt to påstander i kronikken bør betraktes som myter og ønsketenkning heller enn som forskningsbaserte fakta.

Myte 1: Dagens vaksinasjonsgrad gjør en fjerde smittebølge usannsynlig.

I kronikken skriver FHIs pandemiledelse: «Viruset har stadig større problemer med å finne noen uvaksinerte å hoppe videre til» Videre: «Det er nokså sannsynlig at epidemien blir større, kanskje en økning fra sommerens 1200–1300 påviste tilfeller i uka til opp mot to-tre tusen, men langt fra så stor som på det høyeste i mars». I skrivende stund er det rundt 500 smittede per dag i Norge, og kurven er stigende.

Det tilsvarer 3500 smittede per uke, som allerede to uker etter at de skrev sin kronikk er over «opp mot to-tre tusen» som de spådde. Dersom FHI-ledelsen har rett, vil dagens smittekurve nå snu og smitten vil ikke stige over dagens nivå senere i høst.

Siden kronikken ble skrevet har det kommet nye beregninger fra FHI. Den nye FHI-rapporten, datert 11. august, viser at dersom man viderefører gjenåpningsnivået vi har nå (trinn 3), vil vi få mellom 850 000 og 1,2 millioner smittede i en fjerde bølge som varer fram til neste påske. Regjeringen planlegger å gå videre til trinn 4 i gjenåpningen i september. Vi antar det vil gi minst like mye smitte som med dagens trinn 3.

Rapporten sier videre at dette vil føre til mellom 200 og 300 innlagte på respirator i midten av januar 2022. Det er to-tre ganger så mange som på det meste våren 2020. Den gang gikk en rekke sykehus i rød beredskap og planlagte operasjoner ble utsatt.

Med et mellomanslag på 1,1 millioner smittede, og stordelen av den voksne befolkning vaksinert, er det grunn til å tro at en stor andel av de smittede vil være blant de uvaksinerte barn og unge. Et konservativt anslag er 1/3 av de smittede, eller rundt 350 000.

Disse beregningene er forbundet med stor grad av usikkerhet, men de er uansett milevidt unna FHI-ledelsens antagelser i kronikken for to uker siden. Vi kan ikke se at FHI har endret sine råd basert på de siste beregningene.

Myte 2: Covid-19 er ikke farlig for barn og unge.

Kronikkforfatterne skriver: «Følgene av økningen blir imidlertid ikke så store, tror vi. Det skyldes at de smittede i hovedsak vil være unge, og de blir sjeldent alvorlig syke». Det er rett at barn og unge blir mindre syke og får færre senskader enn voksne ved covid-19. men det er på ingen måte en ufarlig sykdom for denne aldersgruppen. Tallene fra FHI for Norge er at i aldersgruppen under 18 år har 0,5 prosent av de påvist smittede blitt innlagt på sykehus.

Deler av dette skyldes MIS-C som er en alvorlig immunreaksjon som kan oppstå 2-6 uker etter primærinfeksjon med SARS-CoV-2. MIS-C kan gi alvorlig hjertesvikt. Forekomsten i Norge er i følge FHI 0,1 prosent av påvist smittede under 18 år.

En rekke studier har påvist long-covid hos barn og unge etter gjennomgått infeksjon. Omfanget er ukjent, men alvorlig for de det gjelder. Et norsk studie viser at rundt 50 prosent i aldergruppen 16–30 år hadde symptomer som varte mer enn et halvt år etter gjennomgått covid-19.

Våre estimater basert på FHIs beregninger tilsier at en gjenåpning kan føre til at ca. 30 prosent av landets barn og unge smittes (350.000 personer). Dersom vi regner at kun 50 prosent av de smittede har vært oppdaget, vil ca. 0,25 prosent av de faktisk smittede barn og unge kunne havne på sykehus.

Det utgjør ca. 875 innlagte barn og unge i løpet av høsten og vinteren, hvorav ca. 175 med MIS-C. Sannsynligheten er stor for at noen få av disse ikke vil overleve sykehusoppholdet, og at et ikke ubetydelig antall barn og unge vil måtte slite med senskader i lang tid.

Kronikkforfatterne fra FHI skriver videre: «Dagens vaksinasjonsprogram kan likevel ikke aleine stoppe hele epidemien». Dette er vi enige i, men FHI utdyper ikke konsekvensene. Befolkningsimmunitet er nødvendig for å kunne avslutte smitteverntiltakene uten å få en oppblomstring av smitten.

Deltaviruset har økt smittsomhet. Det gjør, som FHI skriver, at den planlagte vaksineringen ned til 18 år ikke er tilstrekkelig til å oppnå befolkningsimmunitet gjennom vaksinering. Tyske beregninger tilsier at over 80 prosent av befolkningen må få vaksine før vi oppnår befolkingsimmunitet. Våre beregninger viser det samme.

En så stor vaksinedekning krever at vi vaksinerer ned til 12 år, slik f.eks. Danmark gjør. FHI har allerede anbefalt vaksinering ned til 16 år. Pfizervaksinen er godkjent av EU ned til 12 år, og FHI skal senere i høst vurdere om denne aldersgruppen skal bli del av vaksineprogrammet.

Oppdatert forskningsbasert kunnskap tilsier at for å unngå en ny smittebølge med potensielt store negative konsekvenser for folkehelsen, må vi holde fast på en coronastrategi som sikrer et meget lavt smittenivå. Det betyr i praksis å utsette gjenåpningen, ikke begynne skolene i grønt, ikke endre TISK-strategien («Testing, Isolering, Smittesporing og Karantene»), og fortsatt slå ned lokale utbrudd raskt med nødvendige smitteverntiltak.

I den situasjonen vi er i nå, med en ledelse i Folkehelseinstituttet som leverer informasjon og vurderinger om pandemien som bare delvis er forskningsbaserte, er det viktig at befolkningen og politikerne gjør seg opp sin egen mening om hva som er myter og hva som er fakta.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer