Denne uka besøkte FNs generalsekretær António Guterres Colombia for å markere 5-årsdagen for underskrivingen av fredsavtalen mellom regjeringen og FARC. Tidligere i høst påpekte han at fredsprosessen nå står «overfor enorme utfordringer og risikofaktorer».

Det er ingen overdrivelse. Antallet mennesker som har måttet flykte i år, ligger an til å bli det høyeste siden fredsforhandlingene tok til for et knapt tiår siden, rundt 90 000. Det er så mange at om disse flyktningene med sitt jordiske gods på ryggen hadde stilt seg på rekke, ville den strukket seg fra Stortinget og ned til Sarpsborg. Og tar man med mørketallene, hvori jeg selv inngår, ville den nådd langt inn i Sverige.

Disse menneskene flykter fra et blodbad som har eskalert etter fredsinngåelsen med FARC. Aktørene som ikke demobiliserte – paramilitære, geriljaer, narcos, bacrims, meksikanske karteller, kriminelle politikere og en livsfarlig landeieradel, for å nevne noen – kjemper om kontroll.

Kontroll over de illegale økonomiene FARC trakk seg ut av, kontroll over krigsbyttet (som hundretusener av gårder bøndene ble fordrevet fra), kontroll over sannheten om krigsforbrytelsene, og kontroll over den eksplosivt voksende kokainøkonomien.