Flytende grenser

SKÄRHAMN (Dagbladet): Da Nordiska Akvarellmuseet åpnet på idyllisk beliggende Skärhamn fjor, så enkelte for seg stedet som Bohusläns-kystens getto for fundamentalistiske tilhengere av de rene, uforfalskede vannfarger.

  • Den finske sjefen Berndt Arell hadde imidlertid helt andre ambisjoner med institusjonen, og slike fordommer - som trives blant urbane forståsegpåere - får man fort legge av seg innenfor museets glassdører. Denne sommeren lokker Skärhamns-perlen med blant annet selveste Salvador Dalm på plakaten. Ettersom surrealistens illustrasjoner til Benvenuto Cellini, Cervantes og Montaigne kommer fra Fundacis Gala-Dalm i Figueres, er det heller ingen tvil om ektheten på katalanerens arbeider i penn og vannfarger fra 40-tallet.
  • Likevel er det utstillingen «Waterworks» av ni kunstnere fra USA og med New York-kritikeren Kim Levin bak utstillingsutvalget, som klarest viser viljen til å sprenge tradisjonelle tekniske rammer i museet. Akvarell har aldri hatt noe særlig avantgardepreg, men Levin trekker nå fram en rad yngre kunstnere som anvender vannfarger - eller vann og farger - i et flytende og utvidet felt. Det er for så vidt også symptomatisk i ei tid hvor spørsmålet om medium og materiale er sekundært.
  • «Vi lever i ei tid med overflate og falske blendverk, den er uklar, kald og gjennomsiktig,» skriver Levin i katalogen. Da kan man som afroamerikanske Klara Walker gå til historien og bruke Sørstatenes silhuettklipp, med groteske scener fra slaveriet, som også blir et bakspeil for de misforholdene USA av i dag framviser når det gjelder raserelasjoner. De opp-ned-vendte flaggene er et tegn på Brad Kalhamars indianske bakgrunn, som også gir seg utslag i en problematisering av identitet i hans aggressivt og ekspressivt malte bilder.
  • For Tony Fehr handler vann og farge om andre spørsmål, og når han blander blått på installasjoner av plastflasker, kommer kuløren fra matsminkens pigment - som har vist seg å være kreftframkallende. Konseptualisten Spencer Finch akvarellmalte himmelens blå på årsdagen for den første atomeksplosjonen i Los Alamamos, fikk fargen molekylært analysert og laget en tak-installasjon av lyspærer ut fra kjemiens mønster. Mens Polly Apfelbaum lar mer enn tusen organiske fløyelsbiter - dyppet i like mange kombinasjoner av samme skala fra moteindustriens farger - flyte systematisk og tilsynelatende ustoppelig ut over gulvet. I et galleri som flytter grenser.
Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.