Juni, juli og august har vist oss følgene av global oppvarming, både sør og nord i Europa. «De tre månedene som vi nettopp har lagt bak oss, er de varmeste på omtrent 120 000 år, altså i menneskenes historie», uttalte Samantha Burgess til nyhetsbyrået AFP 6. september. Hun er nestleder i Copernicus Klimaendringstjeneste (C3S) i EU. Like før hadde EU-kommisjonen fått en analyse om hvordan endringene i klima trolig vil påvirke turistnæringa, fra et vitenskapelig institutt, Joint Research Centre (JRC, på engelsk), som gir råd til Kommisjonen.

Det har vært en sommer der Europa har opplevd ganske dramatiske følger av endringene i klimaet. På øyene og fastlandet i Hellas, Sicilia i Italia og Kanariøyene i Spania har det vært voldsomme skogbranner, med omfattende evakuering flere steder og mange omkomne. Brannene har en sammenheng med tørke i Sør-Europa, som flere steder har vært katastrofalt for jordbruket. I store deler av det spanske fastlandet har det vært fire varmebølger, som, ifølge såvel spanske venner som spanske aviser, har vært nær uutholdelige for både fastboende og feriegjester.

I Norge i nord har vi opplevd styrtregn og ødeleggende flom i den sørlige delen av landet, mens Finnmark har opplevd nesten paradisisk vær med 25 til 30 grader og solfylte dager og netter. Og norske bønder fikk ødelagt avlingene av tørke på våren og forsommeren.

Alt dette er ikke bare dyrt på grunn av alle skadene, men det får også andre store økonomiske følger. Ganske sikkert kommer endringer i værlaget til å endre folks ferievaner. Det er fint med sol og varme, men når gradestokken viser 40 grader eller mer, synes de aller fleste at det blir for mye. Folk drar ikke på ferie for å bli stekt og kokt. Det er heller ikke noe trivelig å måtte flykte fra skogbrann, jordras eller flom, verken for feriegjester eller fastboende, ei heller å tilbringe ferien i daglig regnvær.

For EU er reiselivet en svært viktig næringsvei. Europa er den mest besøkte verdensdelen på Jorda. Samlet utgjorde turistnæringa 4,5 prosent av brutto nasjonalprodukt i EU i 2019, året før corona-pandemien, ifølge Eurostat, men med svært ulik fordeling mellom landene. Dette bidro med 572 milliarder euro i direkte inntekter i 2019. Med ringvirkninger anslår flere de samlede inntektene til nær to billioner euro. «Politikken til EU har som mål å opprettholde Europas status som verdensledende turistmål», heter det i rapporten, som spår en vekst i denne næringa uansett endringene i klima for EU sett under ett, men med store geografiske forskjeller.

Global oppvarming har i dag nådd 1,2 grader i forhold til før-industriell tid. I Paris-avtalen er målet å stanse dette på 2 grader eller, om mulig, ved 1,5 grader. JRC har forsøkt å finne ut hva som vil skje ved to optimistiske scenarier med 1,5 eller 2 graders oppvarming og to pessimistiske med 3 eller 4 graders oppvarming. Opplagt nok tror de endringene blir større desto varmere det blir.

Hovedendringene vil bli et skifte fra sør til nord, som alle kan tenke seg. Svært mange vil flytte sommerferien fra de altfor varme stedene ved Middelhavet til svalere steder i Nord-Europa, men også opp til fjells. Hvis man ser på land for land, vil de største taperne, alt i alt, være Kypros, Hellas, Portugal, Spania og Bulgaria. I verste fall med 4 graders oppvarming vil Kypros oppleve et fall på 8,3 prosent og Hellas 7,3 prosent i antall overnattingsdøgn.

De som vil tjene mest på dette er Irland, Danmark, Sverige, Finland og de tre baltiske landene. Norge er ikke tatt med. Men de tre nordiske landene i EU kan, ifølge forskerne, regne med en kraftig vekst på mellom 6,2 og 6,8 prosent ved 4 graders oppvarming. Da blir det neppe noe mindre for Norge og Island. Litt svakere vil veksten være i Tyskland, Polen, Nederland og Belgia. Men, jo sterkere oppvarming, desto mer tiltrekkende blir områdene i Alpene.

Forfatterne har skrevet en grundig og litt innfløkt rapport. De har lagd en slags «trivselsindeks», hvor de måned for måned har lagt inn historiske data for temperatur, fuktighet, nedbør, vind og skydekke i hvert område og sammenliknet dette med antall gjestedøgn. Landene i EU (og Storbritannia, som var medlem da arbeidet begynte,) er inndelt i 267 områder. De ser for seg store ulikheter mellom områdene i hvert enkelt land.

Noen steder er helt avhengige av turismen økonomisk og vil rammes særlig hardt. På de greske øyene er det knapt folk igjen når de som arbeider på overnattingssteder og i barer og restauranter drar, sammen med feriefolket, om høsten. Kanskje er det litt å gjøre og litt å tjene i påska, men ellers er det bare å vente til neste sommer. Det som Hellas vil tape av inntekter, rammer der. Denne mono-økonomien gjelder svært mange steder langs Middelhavet, i større eller mindre grad. Svært mange av de som arbeider i denne næringa er sesongarbeidere, med tilfeldig eller ingen inntekt resten av året. I mange land sysselsetter reiselivet en stor andel av arbeidsstyrken. Og ringvirkningene inn i andre næringer er store på de stedene som huser feriefolket.

I Italia vil Sicilia og Sør-Italia oppleve nedgang, mens strøkene i nord ved de store sjøene og ved foten av Alpene kan vente vekst. I Spania vil kysten i sør og øst miste besøkende, sammen med Balearene, mens Galicia, Asturias, Cantabria og Baskerland på nordkysten kan regne med vekst. Det samme gjelder fjellområdene nord i landet. Sør-Portugal, med Algarve, vil ende som taper.

Alfonso Fernández, en 20 år gammel student, dro i sommer fra varmen i Valencia i Spania, hvor han sov på sofaen i det eneste rommet han hadde med luftkjøling, til Asturias. Der hadde han fått seg en overraskelse da han traff «en ungdom med genser» om sommeren, fortalte han til avisa El País.

Og heller ikke i Frankrike blir Middelhavskysten så tiltrekkende som før i sommertida. Der er det Normandie og særlig Bretagne i nord som kan vente vekst. Og Auvergne, midt i landet med fjell, kan også glede seg.

Det er om sommeren de fleste har sin hovedferie i Europa. Derfor får deres valg av sted for denne ferien de største økonomiske følgene. I hovedsak spår JRC et skifte fra sør til nord om sommeren og tidlig høst. Men vinteren og våren vil trolig dempe de negative utslagene for de områdene som rammes sommerstid. Da er det kjøligere ved Middelhavet, mens kulda herjer i nord.

Dermed kan stadig flere fristes til å flytte ferien også i tid. Det er vel ikke så galt for økonomi og arbeidsliv å jamne ut feriefraværet.