LEDER

Krise i Forskningsrådet

For mye Møllers tran

Ola Borten Moes overreaksjon er misforstått handlekraft.

TOK FEIL: Forskningsminister Ola Borten Moe (Sp) sparket styret i Forskningsrådet på grunn av manglende økonomisk kontroll. Nå viser KPMGs granskingsrapport at styret hadde god økonomistyring og riktige prognoser. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
TOK FEIL: Forskningsminister Ola Borten Moe (Sp) sparket styret i Forskningsrådet på grunn av manglende økonomisk kontroll. Nå viser KPMGs granskingsrapport at styret hadde god økonomistyring og riktige prognoser. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Forskningsminister Ola Borten Moe hadde ingen god forklaring på hvorfor han sparket hele styret i Norges forskningsråd på dagen 12. mai annet enn at han mente den økonomiske styringen var ute av kontroll, tross at Forskningsrådet fulgte en praksis som departementet hadde godtatt. Fortsatte det slik ville Forskningsrådet gå med flere milliarder kroner i underskudd i løpet av kort tid, hevdet statsråden, som i samme slengen frøs alle bevilgninger og dermed skapte stor usikkerhet rundt skjebnen til pågående forskningsprosjekter.

Borten Moe gadd ikke vente på den eksterne granskingen som ble iverksatt like etter. Det burde han gjort. KPMGs gjennomgang viser at Forskningsrådet hadde kontroll på økonomien, at økonomistyringen var god og at prognosene man styrte ut i fra var korrekte. Rapporten konkluderer at det er andre forhold som er årsak til den vanskelige økonomiske situasjonen, forhold som var velkjent i departementet.

Det har lenge vært en utfordring at forskningsprosjekter pågår over flere år mens tildelingen fra departementet skjer årlig. Forskning kan bli utsatt, forsinket og endret underveis, noe som særlig rammet flere prosjekter under pandemien. Slik har Forskningsrådet endt med betydelige summer på bok. Man har også brukt penger midlertidig til andre formål enn hva de var bevilget til, en praksis som har vært godtatt både av departementet og Riksrevisjonen inntil statsråden plutselig satte foten ned, skrudde igjen kranene og nedla forbud mot å bruke midler til andre formål. Dermed endte Forskningsrådet med underskudd i stedet for en nødvendig fleksibilitet.

KONSERNSJEFEN I HARNISK: Flyanalytiker Hans Jørgen Elnæs om pilotstreiken i SAS. Video: Dagbladet TV Vis mer

Det er mulig denne hevdvunne praksisen har vært uryddig, og at departementet hadde behov for å skjerpe kontrollen. Men den dramatiske og abrupte sparkingen av styret samtidig som pengetilførselen ble strupet, skapte unødig mye usikkerhet på et felt som krever langsiktighet og forutsigbarhet. Styret var klar over situasjonen og var forberedt på en styrt nedtrapping av aktivitetsnivået.

Forskning er for viktig til å skalte og valte med på denne måten. Borten Moes overreaksjon er misforstått handlekraft. Nå som det er slått fast at økonomistyringen er god, kan statsråden konsentrere seg om den viktigste delen av jobben, å bidra til å utvikle norsk forskning til det beste for samfunnet.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer