Forskningsminister Ola Borten Moe hadde ingen god forklaring på hvorfor han sparket hele styret i Norges forskningsråd på dagen 12. mai annet enn at han mente den økonomiske styringen var ute av kontroll, tross at Forskningsrådet fulgte en praksis som departementet hadde godtatt. Fortsatte det slik ville Forskningsrådet gå med flere milliarder kroner i underskudd i løpet av kort tid, hevdet statsråden, som i samme slengen frøs alle bevilgninger og dermed skapte stor usikkerhet rundt skjebnen til pågående forskningsprosjekter.

Borten Moe gadd ikke vente på den eksterne granskingen som ble iverksatt like etter. Det burde han gjort. KPMGs gjennomgang viser at Forskningsrådet hadde kontroll på økonomien, at økonomistyringen var god og at prognosene man styrte ut i fra var korrekte. Rapporten konkluderer at det er andre forhold som er årsak til den vanskelige økonomiske situasjonen, forhold som var velkjent i departementet.

Det har lenge vært en utfordring at forskningsprosjekter pågår over flere år mens tildelingen fra departementet skjer årlig. Forskning kan bli utsatt, forsinket og endret underveis, noe som særlig rammet flere prosjekter under pandemien. Slik har Forskningsrådet endt med betydelige summer på bok. Man har også brukt penger midlertidig til andre formål enn hva de var bevilget til, en praksis som har vært godtatt både av departementet og Riksrevisjonen inntil statsråden plutselig satte foten ned, skrudde igjen kranene og nedla forbud mot å bruke midler til andre formål. Dermed endte Forskningsrådet med underskudd i stedet for en nødvendig fleksibilitet.