DEBATT

Diskriminering

«For stygg for jobben»

Dagens likestilling- og diskrimineringslov gir et utilstrekkelig vern mot diskriminering. Utseende bør også være et vernet diskrimineringsgrunnlag etter loven.

DISKRIMINERING: I en av sakene hos Diskrimineringsombudet hadde en kvinne fått avslag på en jobbsøknad. Senere oppdaget hun at arbeidsgiver hadde skrevet «ikke pen nok» på en post-it-lapp på CV-en hennes, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock/NTB
DISKRIMINERING: I en av sakene hos Diskrimineringsombudet hadde en kvinne fått avslag på en jobbsøknad. Senere oppdaget hun at arbeidsgiver hadde skrevet «ikke pen nok» på en post-it-lapp på CV-en hennes, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock/NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Marichen Frøstrup
Marichen Frøstrup Vis mer

Se for deg at drømmejobben ryker fordi du er overvektig, har tatoveringer eller ikke er pen nok. Du er faglig kvalifisert for jobben, men blir diskriminert på grunnlag av utseende. Du står likevel uten rettslig vern. I dag må utseende innebære funksjonsnedsettelse for at diskrimineringslovgivningen skal gi vern.

Diskriminering er betegnelsen på forskjellsbehandling som ikke har et saklig formål, ikke er nødvendig for å oppnå formålet eller som er uforholdsmessig inngripende overfor den som forskjellsbehandles.

Diskriminering på grunnlag av utseende skjer i større utstrekning enn de fleste er klar over. For å vise til et tilfelle hvor det klart var tale om diskriminering på grunnlag av utseende, kan det trekkes fram en stillingsannonse for flyvertinner i Pakistan International Airlines (PIA) fra 2006. Her sto det blant annet at «users of spectacles and candidates with skin problems need not apply».

Det kan også vises til 24 år gamle Solberg som kom til SFO for å skrive under arbeidskontrakten som avtalt, men som ikke fikk jobben likevel på grunn av tatoveringene og hårsveisen hennes.

I en sak hos Diskrimineringsombudet hadde en kvinne søkt jobb i en butikk og fått avslag. Da hun skulle hente søknadspapirene hadde arbeidsgiver skrevet «ikke pen nok» på en post-it-lapp på CV-en hennes.

Grunnloven gir et generelt vern mot usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling. Lovgiver har imidlertid ønsket at den nærmere grensen for hva som er tillatt, skal bestemmes i ordinær lovgivning.

Etter likestillings- og diskrimineringsloven er det forbudt å diskriminere noen på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene. Likestilling- og diskrimineringsloven gjelder på alle samfunnsområder. Utseende i seg selv er imidlertid ikke et vernet diskrimineringsgrunnlag etter loven.

Hvis noen anser seg diskriminert på bakgrunn av et av de nevnte grunnlagene i loven, kan man blant annet klage saken inn for Diskrimineringsnemnda. Den er et lavterskeltilbud og et nøytralt forvaltningsorgan som avgjør klager på diskriminering og trakassering. Det er gratis å få en sak behandlet av nemnda og man risikerer ikke å måtte betale motpartens sakskostnader. Men nemnda vil ikke kunne ta stilling til om noen er diskriminert på grunnlag av utseende.

Det vil ofte være vanskelig å bevise at noen er diskriminert på grunnlag av utseende. Bevisproblemer vil imidlertid gjelde for ethvert diskrimineringsgrunnlag. Det vil for eksempel ikke være lettere å bevise at noen er diskriminert på grunn av kjønnsidentitet enn på grunnlag av utseende. Hvis utseende blir et vernet diskrimineringsgrunnlag etter loven, vil det også kunne ha en signaleffekt og en preventiv virkning.

Likestillings- og diskrimineringsloven har dessuten en delt bevisbyrde i saker om diskriminering. Dette innebærer at diskriminering skal anses å ha skjedd hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd, og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har skjedd. En slik delt bevisbyrde bør også komme den utseendediskriminerte til gode.

Jussformidlingen er som følge av det ovennevnte, av den oppfatning at dagens likestilling- og diskrimineringslov gir et utilstrekkelig vern mot diskriminering. Utseende bør også være et vernet diskrimineringsgrunnlag etter loven. Her bør lovgiver komme på banen!

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer