Forbildet ble fiendebilde

Et punkt av ro midt i kaos. Slik opplevde jeg Anna Lindh.

HUN VAR SÅ

rak i ryggen. Håndtrykket var fast. En vever kvinne med skarp stemme, som midt i en travel dag klarte å skape en atmosfære av ro og god tid. Jeg møtte Anna Lindh på en iskald vinterdag i Stockholm. Sola blinket i isroser på de høye vinduene ut mot Gustaf Adolfs torg. Utenfor utenriksdepartementet børstet sjåførene snø av lange, svarte limousiner. De sto i kø for å treffe henne. Formannskapet i EU gjorde Sveriges utenriksminister til Europas leder i et halvt år. Først kom Kofi Annan. Så kom Albanias statsminister. Så kom vi.

KONTORET MED

gullrosetter og barokkmøbler luktet adel og mahogni. Anna Lindh trakk på skuldrene.

- Omgivelsene glemmer man etter ei uke. Men så fort jeg får barn inn her, sier jeg: Sett dere ned, så har dere sittet i samme stol som Gustaf den tredje.

For ung, for blond, for rask og for uerfaren, sa man om Lindh da hun begynte sin vei oppover i politikken. Riksdagsmedlem som 25-åring. Kulturbyråd i Stockholm. Miljøvernminister. Utenriksminister. Raskt ble hun Sveriges mest populære politiker. Hun strittet imot anklager om at hun var en politisk broiler, og ble sjenert når det kom meningsmålinger som viste at hun var et forbilde for unge jenter.

- For ti år siden var jeg veldig opptatt av fornuftsmessige beslutninger, sa hun.

- Nå stoler jeg mer på følelsene.

OLOF PALME

og Anna Lindh delte tanker og synspunkter. Det er en skjebnens ironi at de også skulle dele dødsårsak. Da Lindh var elleve år, ble hun vekket en morgen av at faren styrtet inn i soverommet mens han ropte: «Nå er Olof Palme blitt valgt til partileder!» Foreldrene var samfunnsengasjerte, og SSU var den organisasjonen som var aktiv i lokalmiljøet. I motsetning til de mange som etter mordet påsto de var blant Palmes beste venner, sa Anna Lindh kontant at hun ikke kjente ham privat, bare profesjonelt. Men det var Palme som lærte henne å holde taler:

- Jeg pratet så uhyggelig fort at ingen forsto hva jeg sa, men det brydde jeg meg ikke om. Før jeg opptrådte med Palme, og han sa: «Det var en veldig god tale. Siden den var så bra, ville det være enda bedre om folk hørte den.»

DEN ENE DAGEN

er man et forbilde, det neste et fiendebilde, sa Anna Lindh den vakre vinterdagen for to år siden. Det fikk hun smertelig rett i. Utenriksministeren og småbarnsmoren sa hun jobbet bedre når hun hadde det moro, og at hun hadde lært å ta seg tid til å gjøre ting hun hadde lyst til.

- Tenker du på hvilken jobb som skal bli din neste? spurte jeg.

- Nei, jeg gjorde det så mye før, svarte Anna Lindh.

- Men det ble aldri slik jeg hadde tenkt meg.