LEDER

Dagbladet mener:

Fordommer som dreper

Rusbrukere har de samme menneskerettighetene som alle andre, men bare på papiret. I virkeligheten møter de fordommer og diskriminering som tar liv.

STRAFF ELLER HJELP? Rusbrukere møter et dårligere helsetilbud enn resten av befolkningen. Det er en livsfarlig trend. Foto: Kristin Svorte
STRAFF ELLER HJELP? Rusbrukere møter et dårligere helsetilbud enn resten av befolkningen. Det er en livsfarlig trend. Foto: Kristin Svorte Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert
Sist oppdatert

Personer med alvorlige psykiske og rusrelaterte lidelser lever rundt 15 år kortere enn befolkningen ellers.

Det kommer fram i en rapport lagt fram av Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) onsdag denne uka.

Den kortere levetida handler ikke bare om at rusbruk i seg kan være skadelig – den handler også om at et dårligere og manglende helsetilbud for rusbrukere gjør at de ikke får den hjelpen de har rett på.

Vi er med andre ord vitne til en livsfarlig diskriminering av rusbrukere.

NIM påpeker i rapporten at «rusbrukere møter forskjellsbehandling i tilgang til, og kvalitet på, helsetjenester», og at «forskning tyder på at negative holdninger til rusbrukere blant helsepersonell kan være en medvirkende faktor for underbehandling».

Det er en ganske tydelig stigmatisering og diskriminering av en gruppe som har et stort behov for helsehjelp. Det er vanskelig å unngå å trekke sammenhengen mellom den mangelfulle behandlingen på den ene siden, og synet storsamfunnet og politikerne har hatt på rusbrukere på den andre siden.

I flere tiår har man nemlig vært mer opptatt av å avskrekke folk fra å bruke narkotika, heller enn å tilby helsehjelp til de som har et problematisk rusbruk. Det har ikke fungert.

I fjor døde 241 personer av narkotikautløste dødsfall i Norge. Antall sprøytebrukere er beregnet til 8500 personer. Norsk narkotikapolitikk oppnår ikke målet om å begrense skadene av rusbruk. Tvert imot forsterker den bare problemene.

NIM peker på at flere internasjonale organer, herunder barnekomiteen, FNs høykommissær for menneskerettigheter og FNs spesialrapportør for retten til helse anbefaler avkriminalisering som et instrument for å sikre rusbrukeres menneskerettigheter.

NIM-rapporten minner oss på noe viktig, nemlig at avkriminalisering av brukerdoser ikke bare handler om å gjøre det lettere å søke hjelp og redusere utenforskapet for rusbrukere – men det handler også om rettigheter. Ruspolitikken bør bli mer rettighetsbasert, der retten til privatliv og vern mot uforholdsmessig straff gis større plass. Bare slik kan rusbrukere være sikret de samme menneskerettighetene som alle andre.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer