DEBATT

Strømprisene:

Forferdelig politisk håndverk

Politikerne har gitt seg selv så gode betingelser at de har glemt hvordan det kjennes på kroppen å være vanlig.

FRYSER OG HUTRER: Mens det nøles blant politikerne fryses og hutres det blant vanlige folk. Fortvilelsen og sinnet stiger i takt med de vanvittige regningene, skriver kronikkforfatteren. Her legger finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) fram endringsforslagene til statsbudsjettet for 2022. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

FRYSER OG HUTRER: Mens det nøles blant politikerne fryses og hutres det blant vanlige folk. Fortvilelsen og sinnet stiger i takt med de vanvittige regningene, skriver kronikkforfatteren. Her legger finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) fram endringsforslagene til statsbudsjettet for 2022. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert
Kjetil Dybvik
Kjetil Dybvik Vis mer

Ja, hva skjer egentlig når regjeringsmedlemmene kommer hjem? Fryser de? Har de skrudd av alt av varmekabler og panelovner? Har de innført husregler som sier maks fem minutters dusj for dem med langt hår og tre for dem med kort? Spiser de kald middag, i halvmørket, frykt for strømregninga?

DYRT: Analytiker, Tor Lilleholt, snakker om når på døgnet det er dyrt å bruke strøm. Vis mer

Hadde de levd på denne måten noen måneder ville strømpolitikken sett annerledes ut. Det de kommer med nå til mange av oss, ofte kalt vanlige folk, er ikke holdbart. 70 øre kom på plass etter øredøvende protester. Men det vi trenger er fastpris, fordi det vil gi forutsigbarhet og trygghet.

Nå er det fortsatt slik at svingende, men alltid høye, priser slår mot oss. Dag etter dag etter dag. For hver time som går blir det mer utålelig. Regningene blir for store og uhåndterlige. Frykten presser seg på. For vanlige folk. Og hvem er det?

I 2015 hadde jeg jobbet som lektor i 20 år. Jeg hadde nettopp karret meg opp på toppen av lønnsstigen. Veldig lite lurt å gi seg da. Ikke særlig taktisk. Men tvingende nødvendig. Jeg ble uføretrygdet. Ei lang liste med sykdommer tvang meg i kne. Diabetes, nevropati, retinopati (skadet synsnerve), bronkiektasier, nedsatt nyrefunksjon, – jeg kunne fortsatt. Poenget er at uføretrygd er noe man tvinges til.

Det er veldig lite lukrativt. Men vanlig. Kona mi jobber i Den norske kirke. Hun gir barn og unge tilhørighet, trygghet og glede. Det får hun mest knapper og glansbilder for. At høyt utdannede folk i omsorgsyrker får dårlig betalt? Også vanlig. Det finnes mange familier i Norge som likner på vår. Veldig mange. Vi er vanlige folk.

Andre vanlige folk er permittert. De har mista jobben. Eller de er jobber som verdsettes i altfor liten grad i kroner og øre. Vi spinker og sparer. Vi sitter under pledd i mørket. Vi forsøker så godt vi kan å bruke et minimum. Men vi bor i trekkfulle hus. Og da får vi likevel strømregninger på 5000, 6000, 7000 eller 8000 kroner. Og det går jo ikke. Det krasjer.

Hvis vi da ikke har vunnet i det statlige bosettingslotteriet og bor i Midt- eller Nord-Norge, der prisene er betydelig lavere. Som kjent bor ikke alle vanlige folk der.

STRØMFORBRUK: Med disse enkle grepene kan du "hacke" ditt eget strømforbruk. Video: Embla Hjort-Larsen Vis mer

Vi treffes av elendig strømpolitikk. Det er forferdelig politisk håndverk. Utført av politikere som sammenliknet med vanlige folk har en skyhøy lønn. Vanlige folk har ikke det privilegium at de kan vedta sin egen lønn. Politikerne har gitt seg selv så gode betingelser at de har glemt hvordan det kjennes på kroppen å være vanlig.

For strømkrisen treffer oss vanlige i kropp, sjel, blod og ånd. De kan si hva de vil. Det spiller ingen rolle for oss hva de sier. Svada, nytale og fagre løfter varmer ikke. Vi er opptatt av politikk som virker.

Og det finnes løsninger som virker bedre enn det vi ser nå og som er enkle å innføre, hvis viljen er der. Makspris på 50 kWh for forbruk inntil en gitt grense er en slik løsning. Hans Erik Horn, med lang tid fra bransjen, har foreslått dette. Det vil gi oss trygghet og stabilitet. Hvorfor nøle? Mens det nøles blant politikerne fryses og hutres det blant vanlige folk. Fortvilelsen og sinnet stiger i takt med de vanvittige regningene.

«Hvorfor kan vi ikke skru på varmen, pappa?». Det er åtteåringen min som spør. Nok en iskald oppvåkning. Nok en uggen følelse av dårlig samvittighet i pappakroppen min. Vi tar på oss ullgenser og lue og får oss frokost.

Dette er ikke unormalt. Dette er ikke rart. Dette er vanlig, for altfor mange nordmenn. Magert er landet rikspolitikerne har gitt oss. Furet, værbitt, sitter vi der, mødre og fedre i de tusen hjem. Vil vi vinne vår rett? Vil politikerne ta til vett?

Trygve Tamburstuens innlegg «Når markedet tar over» i NRK Ytring kan være et godt sted å begynne for politikere som trenger innsikt i hvilke strukturelle endringer som må til. For det er mye å ta tak i. Det vi får nå er smuler, litt større enn før, fra de rikes bord. Så alvorlige konsekvenser som dette har for vanlige folk, er det mer å sammenlikne med et ran. Og om en raner skulle finne på å gi en nokså liten prosent av det han tok tilbake er det ikke spesielt imponerende eller tilfredsstillende.

Det er ikke nok det som «gis». Det er langt ifra nok. Vanlige folk er redde. De er fortsatt fortvilet. De blir skjøvet ut i fattigdom. De må ta opp dyre lån. De får redusert kvaliteten på livene sine. Tvil ikke på at et allerede hardt belastet psykisk helsevern vil måtte ta imot enda flere pasienter. Det er drøyt. Det er uakseptabelt. Og helt unødvendig.

Løsningen er åpenbar. At staten grabber til seg med begge hender og gir smuler tilbake, det må ta slutt. Vi vil ikke ha «pakker». Vi vil ha rettferdighet, trygghet og varme. Vi vil ha sikkerhet. Det får vi med fastpris. Og det er ingen tid å miste. Detaljene må på plass nå slik at vanlige folk, eller ekte folk som det også går an å tenke på oss som, vil få tilbake en sårt tiltrengt normalitet.

Og det blir lettere å møte hverdagen med et smil om munnen og gode strømninger i livene vi lever. Det blir lettere å se sønnen sin i øynene og si: «Dette skal gå bra! Du skal slippe å fryse».

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer