DEBATT

Barnekonvensjonen

Forlatt til seg selv

I Asia har FRI og Redd Barna møtt barn ned i 12- årsalderen som snakker om vold og trakassering som dagligdags.

BARNEKONVENSJONEN: Barn har rett til å bli hørt i alle saker som angår dem, og forplikter oss til å lytte og handle. Dette gjelder særlig, når barnas verdensbilde utfordrer vårt: Når barnas identitet og virkelighet utfordrer normene vi selv har vokst opp med, skriver innsenderne. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
BARNEKONVENSJONEN: Barn har rett til å bli hørt i alle saker som angår dem, og forplikter oss til å lytte og handle. Dette gjelder særlig, når barnas verdensbilde utfordrer vårt: Når barnas identitet og virkelighet utfordrer normene vi selv har vokst opp med, skriver innsenderne. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

I dag markerer vi at FNs barnekonvensjon fyller 31 år. I et år preget av dårlige nyheter er det verdt å feire alle fremskrittene som har blitt gjort for barn. 196 land har ratifisert Barnekonvensjonen, mange av dem har integrert barns rettigheter i lover og politikk, og politikk har blitt til handling. Situasjonen for mange av verdens barn er bedre i dag enn noen gang før i menneskehetens historie.

Men noen grupper barn faller fremdeles utenfor. En av disse gruppene består av barn som blir forelsket i noen av samme kjønn, barn som har en annen kjønnsidentitet enn den de ble tildelt ved fødselen, og barn som blir født med kropper som ikke passer inn i forestillingen vår om hva en jentekropp og en guttekropp skal være. Vi kan bruke begrepene lesbisk, homofil, bifil, trans og intersex (lhbti) om disse barna, eller vi kan snakke om barn som bryter med samfunnets normer for kjønn og seksualitet.

Lhbti-barn verden over har større risiko enn andre for å miste skolegang, bli hjemløse, oppleve mobbing, vold, overgrep, seksuell trakassering og hatkriminalitet, diskriminering og fattigdom, og å få dårligere psykisk og fysisk helse. Mange lhbti-barn står helt uten støtteapparat, da de ikke bare er en minoritet i samfunnet men også i sin egen familie.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer