I dag markerer vi at FNs barnekonvensjon fyller 31 år. I et år preget av dårlige nyheter er det verdt å feire alle fremskrittene som har blitt gjort for barn. 196 land har ratifisert Barnekonvensjonen, mange av dem har integrert barns rettigheter i lover og politikk, og politikk har blitt til handling. Situasjonen for mange av verdens barn er bedre i dag enn noen gang før i menneskehetens historie.

Men noen grupper barn faller fremdeles utenfor. En av disse gruppene består av barn som blir forelsket i noen av samme kjønn, barn som har en annen kjønnsidentitet enn den de ble tildelt ved fødselen, og barn som blir født med kropper som ikke passer inn i forestillingen vår om hva en jentekropp og en guttekropp skal være. Vi kan bruke begrepene lesbisk, homofil, bifil, trans og intersex (lhbti) om disse barna, eller vi kan snakke om barn som bryter med samfunnets normer for kjønn og seksualitet.

Lhbti-barn verden over har større risiko enn andre for å miste skolegang, bli hjemløse, oppleve mobbing, vold, overgrep, seksuell trakassering og hatkriminalitet, diskriminering og fattigdom, og å få dårligere psykisk og fysisk helse. Mange lhbti-barn står helt uten støtteapparat, da de ikke bare er en minoritet i samfunnet men også i sin egen familie.