KOMMENTARER

Forlot distriktene

I takt med mediekrisa forlot riksavisene distriktene. Var det noe tap?

ILLUSTRASJON: Finn Graff
ILLUSTRASJON: Finn Graff Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Mandag denne uka åpnet Dagbladet opp to nye lokalkontor med lokale utgaver i Bergen og Trondheim, etter 17 års fravær i disse viktige byene - fordi vi tror på mer journalistikk som lages utenfor Ring 3.

Vi tror at flere historier og stemmer fra hele landet vil gi mer unikt innhold til våre 1,4 millioner daglige lesere.

Selv startet jeg som fersk journalist i den tradisjonsrike Adresseavisen i Trondheim siste halvdel av 1990-tallet. På den tida fantes det ingen lokal konkurrent i byen av betydning. Selv om Adresseavisen etter beste evne forsøkte å kompensere for fraværet av konkurranse, var effekten likevel merkbar. Ingen blir bedre av å være i en monopolsituasjon. Heller ikke aviser.

Det eneste som var skjerpende, var riksavisenes tilstedeværelse i byen. Dagbladet, og flere andre medier, hadde lokalkontor med journalister nede i sentrum. Å bli slått på en lokal sak av én journalist fra Dagbladet, når Adresseavisen selv hadde en stor redaksjon tilgjengelig, sved alltid litt ekstra. Det gjorde at man måtte dekke flere saker, hente inn flere stemmer og skaffe flere innganger for ikke å risikere å bli slått på hjemmebanen.

KAFFE: Justin Bieber holdt konsert i Trondheim 7. august, her går han ut fra Godt Brød. Video: Dagbladet TV. Vis mer

Men utover 2000-tallet begynte stadig flere riksaviser å legge sine lokalkontor rundt om i landet øde. En etter en forsvant lokaljournalistene. De flyttet inn til Oslo og begynte å jobbe for redaksjonene der. Det var ikke bare distriktsavisene som fikk merke dette i form av mindre konkurranse. Også riksavisene ble fattigere. De unike historiene som før beriket avisene, sterke stemmer fra Alta til Kristiansand, ble stadig færre. Økt antall flyruter gjorde det selvsagt lettere for riksavisene å rykke ut ved større hendelser, men en del av mangfoldet i innholdet forsvant med dette.

Nedleggelsene av lokalkontorene ble ikke gjort fordi riksavisene ikke verdsatte lokal tilstedeværelse. De ble gjort fordi riksavisene utover 2000-tallet begynte å få betydelige økonomiske problemer. Bruken av nettaviser vokste år for år, men det var ikke mulig å tjene penger nok til å finansiere journalistikken, det gikk med tap. Samtidig sank papiropplaget stadig brattere. Mediebransjen var en av de første bransjene som fikk merke digitaliseringen.

Det kom nedbemanninger, omorganiseringer og omstillinger. Det var ikke bare lokalkontorene som forsvant. Også utenrikskontorene ble lagt ned. Yrkesgrupper som korrekturlesere, faktasjekkere, typografer, grafikkmedarbeidere og bildebehandlere minket og minket, og de fleste av dem forsvant helt. Stadig flere av oppgavene havnet hos journalistene, eller de ble løst ved hjelp av gode og automatiserte digitale verktøy.

Ifølge Ytringsfrihetskommisjonens utredning, som også kom denne uka, er antallet journalister blitt kraftig redusert. Norsk Journalistlags medlemstall var på sitt høyeste i 2008 med drøyt 9700 medlemmer. I fjor var tallet nede i 7900. En svært stor andel av norske journalister er ansatt i NRK. I NRK har det ikke vært mye nedgang i antall journalistiske årsverk, så fallet i journalistiske årsverk blant de gamle avisene er trolig enda større enn de overordnede tallene viser.

Norge er et lite land, med et lite språk, en liten kultur og et veldig lite mediemarked. Mediekritikere glemmer ofte det faktum at størrelsen på befolkningen gjør at selv de største redaksjonene ikke blir særlig store i Norge. Der aviser som opererer i land med langt større lesermarkeder har råd til egne avdelinger for fagområder som forskning, helse, klima og så videre, vil aviser i små mediemarked ha flere generalister enn spesialister. Det er et faktum vi ikke kommer bort fra, man kan ikke lage journalistikk for mer penger enn man har.

De siste årene har utviklingen snudd noe. Digital brukerbetaling har løftet seg for mange. I tillegg har annonsemarkedet vært svært godt. Dagbladet har i tillegg hatt en sterk leservekst. Det siste året fikk Dagbladet 100 000 flere daglige lesere, og ble dermed den avisa som økte mest i Norge. I tillegg er Dagbladet heldige som har en stiftelse som også bidrar med hjelp og midler til viktig innhold.

Så er selvsagt mediebransjen, som alle andre bransjer i inn- og utland, oppmerksomme på det som skjer rundt oss i verden, og hva slags innvirkning det kan få fremover.

Tilbake til åpningsspørsmålet: Var det så farlig at riksavisene forsvant fra distriktene? Dagbladet merker i alle fall stor effekt allerede etter en liten uke med fast base i Bergen og Trondheim. Vi har skrevet om Bjørn, som falt i koma på utenlandstur, og som fortalte at han ikke lenger var medlem av norsk folketrygd da han kom hjem til Norge. Vi har skrevet om forsøpling av Fisketorget, vi har dekket drapssaken i Åsane og vi har dekket strømprisene i Røros, bare for å nevne noe. Dette er alle eksempler på saker vi neppe hadde fått uten lokal tilstedeværelse. Vi håper å kunne gi mer mangfold til leserne med denne satsingen.

Økt konkurranse blant mediene også utenfor Oslo er skjerpende, det gjør oss alle bedre, og det tjener leserne på.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer