DEBATT

Kina:

Formannen for alt

Hver dag hylles partisjef i det kinesiske kommunistpartiet Xi Jinping som kilden til alt godt, i praksis som den nye Himmelens Sønn.

FORBUDT OG FARLIG: Det er både selsomt og skremmende å følge feiringen av det kinesiske kommunistpartiets 100-årsjubileum. Kineserne oppfordres derfor til å studere hans skjellsettende tanker med stor flid. Å stille ham brysomme spørsmål, er både unødvendig, forbudt og farlig, skriver kronikkforfatteren. Foto: Ng Han Guan / AP
FORBUDT OG FARLIG: Det er både selsomt og skremmende å følge feiringen av det kinesiske kommunistpartiets 100-årsjubileum. Kineserne oppfordres derfor til å studere hans skjellsettende tanker med stor flid. Å stille ham brysomme spørsmål, er både unødvendig, forbudt og farlig, skriver kronikkforfatteren. Foto: Ng Han Guan / AP Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Torbjørn Færøvik
Torbjørn Færøvik Vis mer

Det er både selsomt og skremmende å følge feiringen av det kinesiske kommunistpartiets 100-årsjubileum. Hver dag hylles partisjef Xi Jinping som kilden til alt godt, i praksis som den nye Himmelens Sønn. Kineserne oppfordres derfor til å studere hans skjellsettende tanker med stor flid. Å stille ham brysomme spørsmål, er både unødvendig, forbudt og farlig.

Fra statlige trykkerier i Beijing og Shanghai flommer millioner av bøker og artikler signert Xi Jinping. Kommunistpartiets 96 millioner medlemmer har en særlig plikt til å sette seg inn i dem, for så å spre dem, slik sola sprer sine stråler, til resten av folket. Hans hovedverk, The Governance of China, består ikke bare at vismannens taler og formaninger, men byr også på 45 retusjerte bilder av ham. «Med Xi Jinpings tanker som rettesnor skal vi marsjere taktfast inn i en ny æra», skriver partiorganet Folkets Dagblad.

I en fjern fortid, i år 105, oppfant en kinesisk embetsmann papiret. Seinere sto dyktige kinesere bak viktige oppfinnelser som trykkekunsten, kompasset og kruttet. På 1700-tallet var det keiserlige Kina det rikeste landet i verden.

Da keiserstyret ble avskaffet i 1911, skjedde det etter en lang periode med forfall og nød. Kinesernes tro på autoriteter var likevel rotfestet. Det forsto Mao, som nokså raskt oppkastet seg til keiser i nye klær. Nå er det Xi Jinpings tur til å framstå i samme rolle.

Xi ble valgt til partisjef i 2012. Året etter ble han president. I dag bærer han så mange titler at han på folkemunne omtales som «formannen for alt». Han er den selvskrevne leder av talløse kommisjoner og komiteer, og han holder taler som er så lange at tilhørerne må kjempe hardt for ikke å falle i søvn. Sin hittil lengste oratoriske øvelse holdt han på partikongressen 2017; den varte i tre timer og tjuefem minutter. Ved samme anledning ble «Xi Jinpings tanker» omtalt for første gang og innlemmet i partivedtektene som partiets offisielle ideologi.

Tidlig på 1980-tallet oppfordret reformatoren Deng Xiaoping sine kolleger til å fatte seg i korthet, være konkrete og «søke sannheten fra fakta». Xi Jinping går motsatt vei. At talene stort sett består av politiske klisjeer, stablet på hverandre som tomme pappesker, gjør ikke forestillingene bedre. Likevel dyrker partiet hans utsagn som gull. «Én setning fra formann Mao er mer verd enn ti tusen setninger fra oss andre», hevdet tidligere forsvarsminister Lin Biao, Maos ivrige klakør, i 1966.

Nå gjentar historien seg. Bare aktørene er nye.

I 2018 begynte partiavisene å omtale Xi som «den store rormann», en betegnelse som tidligere ble forbeholdt Mao. Han nyter også å bli omtalt «den store leder» og «partiets kjerneleder». Partikoryfeen Li Zhanshu har gått et skritt videre ved å omtale ham som «kommunistpartiets evige kjerneleder», muligens et varsel om at Xi har ambisjoner om å klore seg til makten så lenge som mulig. I juni fylte han 68 år.

I de seinere år har partiet innviet stadig nye «forskningssentre» for Xis enestående tanker. Det første, «Forskningssenteret for Xi Jinpings tanker om et sterkt militærvesen», ble åpnet i 2019. I fjor ble nasjonen velsignet med et senter for Xis tanker om diplomati. Nettopp disse tankene har for øvrig gitt svært magre resultater. Kinas internasjonale omdømme har ikke vært dårligere på tre tiår. Hittil i år har partiet innviet tre nye forskningssentre til kjernelederens pris, ett om økonomi, et annet om lov og orden og et tredje om økologi. I alt skal det nå være tolv slike sentre.

Ved å kalle dem forskningsinstitusjoner forsøker partiet å gi Xis tanker en aura av vitenskapelighet. Landets to viktigste universiteter, Beijing universitet og Tsinghua universitet, har også kastet seg på Xi-bølgen. Begge tilbyr undervisning i Xi Jinpings tanker. De har ikke noe valg, for partiet representerer Den høyeste vilje på alle samfunnslivets områder.

I et ferskt direktiv fra Ministeriet for utdanning pålegges alle landets undervisningsinstitusjoner å fremme Xis tanker i «lærebøkene, klasserommene og elevenes hoder». Det legges særlig vekt på å forme de yngste elevene. En fersk lesebok er utarbeidet til formålet. «Fra høstsemesteret 2021 skal grunnskoler og ungdomsskoler over hele landet bruke leseboken», heter det.

I Mao-tiden var det vanlig å utbasunere formannens tanker gjennom megafoner og høyttalere over hele landet, selv i kornåkrene. Nå forteller en avis at denne praksisen er vekket til live i Anhui-provinsen. Flere tusen landsbyer er visstnok med på eksperimentet. Viser det seg vellykket, vil andre provinser gjøre det samme. Allerede i 2018 begynte partiet å dele ut gratis TV-apparater til tusener av «fattige bønder», slik at de fullt ut skulle fatte hvilken kjærlighet Xi har til dem.

Xi Jinpings ambisjon er å skape et moderne Kina ved å praktisere «sosialisme med kinesiske særtrekk». Mer slående er imidlertid den tiltakende dyrkelsen av føreren, Folket og Fedrelandet. Fra min bokhylle napper jeg ut en gammel bok, The Peking Papers, skrevet av den belgiske journalisten Jacques Marcuse.

Forfatteren var korrespondent i Kina på 1960-tallet, i en fase da Mao-dyrkelsen var på opptur. «Kineserne er flinke til å gjøre et godt førsteinntrykk», konstaterte han. «De er store illusjonister og tryllekunstnere og har, tross alt, oppfunnet både skyggeteatret og en papirdrage som ser ut som en ekte fugl … Men ser vi nærmere på dagens tilstand, er det lite som skiller landet fra Mussolinis Italia og Hitlers Tredje rike.»

Sterke ord, men for sterke? Og har de fremdeles relevans?

Mens Xi strammer grepet, forbereder Kina seg på skolestart. Neste generasjons hoder – de som skal styre landet – skal formes. For å gi undervisningen, nei indoktrineringen, maksimal effekt, blir kameraovervåkning i klasserommene stadig mer vanlig. Selskaper som Huawei og Hikvision stiller villig opp.

SANDSTORM: En stor sandstorm la seg tidligere denne uken over Guazhou, provinsen nord-vest i Kina. Video/Newsflare. Vis mer

De mest avanserte kameraene registrerer elevenes atferd og ansiktsuttrykk, for å sitere viserektoren ved Middelskole nr. 11 i storbyen Hangzhou. Han er svært fornøyd med tiltaket. Viserektorene ved de høyere læreanstaltene kommer stort sett fra partiets sikkerhetsapparat.

Under slike forhold tør få, om noen, korrigere keiseren. Som en viss Mester Lu skrev for mer enn to tusen år siden: «Ikke færre enn tre hundre astrologer sitter og stirrer mot stjernene. Men disse gode menn, redde som de er for å fornærme keiseren, tør ikke fortelle ham sannheten, heller ikke å påpeke hans feil.»

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer