DEBATT

Energiomstilling:

Forskningen må styrkes

Den frie og uavhengige forskningen må styrkes betraktelig skal Norge kunne bidra som en premissleverandør for morgendagens energiløsninger.

ETTERLYST: Der Hurdalsplattformen lover en aktiv næringspolitikk så etterlyses en foroverlent forskningspolitikk, skriver kronikkforfatteren. Her er forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
ETTERLYST: Der Hurdalsplattformen lover en aktiv næringspolitikk så etterlyses en foroverlent forskningspolitikk, skriver kronikkforfatteren. Her er forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Vi hører mye om klimamål, men en nasjonal strategisk storsatsing på forskning innen energirelaterte teknologier og innovative energiløsninger uteblir. Den banebrytende grunnforskningen vil imidlertid være helt avgjørende for å nå målet på utslippsreduksjon inn mot 2050.

KRABBE-INVASJON: Tusenvis av edderkoppkrabber har invadert flere strender i Cornwall i England. Reporter: Christina H. Korneliussen/Dagbladet TV Vis mer

Parisavtalen har et mål om maksimalt 1.5 graders temperaturøkning. Innen 2030 skal vi ha kuttet utslippene med 55 prosent. I 2050 har vi et mål om klimanøytralitet. Det internasjonale energibyrået (IEA) har beregnet at teknologi som enda ikke er ferdig utviklet vil bidra til rundt halvparten av utslippsreduksjonen mot 2050.

Byrået mener at avanserte batterier, hydrogen og fangst og lagring av CO₂ er områder som har stort innovasjonspotensial. Dette kommer også fram i den nylig oppdaterte indikatorrapporten, som blant annet belyser nasjonal og internasjonal forskning, utvikling og demonstrasjon innen energi- og miljøfeltet.

Hurdalsplattformen slår fast at regjeringen vil føre en aktiv næringspolitikk og satse på områder som karbonfangst, -bruk og -lagring, havvind, hydrogen og batteriteknologi. En god næringspolitikk på dette området må gå hånd i hånd med grunnleggende forskning som basis for innovasjon, men er de økonomiske rammevilkårene gode nok?

Strømprisene varierer med hvor man bor i Norge, og en viktig grunn til dette er kapasitetsutfordringer i strømnettet. Tilbud og etterspørsel betyr også noe her. I Nord-Norge produserer vi mer strøm enn landsdelene har bruk for. I tillegg har landsdelen dårlige eksportmuligheter til omverden. I sør er det i stor grad det motsatte bildet som tegnes.

Skal vi nå klimamålet må industri og transport bli utslippsfrie. Olje og gass må erstattes med ny industri. Økt forbruk av utslippsfri kraft i Nord betyr at strømoverskuddet spises opp. Dermed stiger prisene, med mindre vi bygger ut fornybarkraftindustri som opprettholder overskuddet.

Mange land, inkludert Tyskland, er avhengig av russisk gass. Krigen mellom Russland og Ukraina brøt ut i slutten av februar, og med dette kom sanksjoner og et politisk ønske om energiuavhengighet.

Europeisk samarbeid er omfattende og viktig både økonomisk og sikkerhetspolitisk, men betyr dette at vi skal bruke våre arealer til å bygge ut vindmølleanlegg i stor skala for at energien så skal eksporteres? Det kan tenkes at det er lettere å få aksept for at arealer benyttes til energiproduksjon dersom det også skjer i sammenheng med annen lokal industriutvikling.

I langtidsplanen for forskning og høyere utdanning har regjeringen uttalt at 3 prosent av BNP skal brukes på FoU. 28 prosent av bevilgningene på KDs budsjett anslås å gå til FoU-formål. For flere departementer utgjør bevilgningene til FoU mindre enn 1 prosent av de samlede bevilgningene. Utenlandske kilder er også̊ viktig for norsk FoU.

I 2019 finansierte offentlige kilder FoU for 47 prosent av total FoU i Norge. Næringslivet er nest største bidragsyter, hvor det meste går til FoU i egen sektor. Indikatorrapporten viser at energifeltet skiller seg tydelig ut når det gjelder industriens FoU-andel. Dette feltet er det tematiske området industrien forsker mest på, og da dominerer petroleumsforskningen.

Det kan nok tenkes at energinæringen bør rette en større andel av sine midler og forskningsinnsats inn mot rene energikilder, alene eller i samarbeid med institutt- og UH-sektoren. I tillegg er det et behov for å satse mer på nysgjerrighetsdreven forskning. Denne typen forskning har imidlertid en høyere risiko for ikke å gi en retur i form av nytteverdi og dermed avkastning tilbake til bransjen, i hvert fall ikke på kort sikt.

Elektrisitet utgjør nå 20 prosent av verdens totale energiforbruk. IEA forventer at fossile energikilder som kull og olje vil øke etter pandemien, noe som vil drive opp CO₂-utslippet. Grunnleggende forskning på fusjonsenergi nevnes ikke i Hurdalsplattformen, men er et eksempel på en energiform som kan gi oss energiløsningen på sikt.

Dersom grunnleggende forskning på fusjonsteknologi lykkes får vi en tilnærmet utømmelig energikilde, hvor en unngår både langvarig radioaktivt avfall og utslipp av klimagasser. Utfordringen ligger i en stabil og varig produksjon slik at det produseres mer energi enn det brukes.

Med den norske næringsstrukturen er det altså slik at vi ikke kan forvente at næringslivet alene skal forske på teknologi og bedrive grunnforskning som ikke har noen innlysende bruk i dag eller i nær framtid. Derimot bør UH-sektoren gis mulighet til å spille en større rolle i det langsiktige FoU-løpet. Dette er den grunnleggende, banebrytende og nyskapende forskningen som kan komme til anvendelse i oppløpet mot 2050, eller mer plutselig ved neste samfunnskrise.

På kort sikt er det helt nødvendig at UH-sektoren leverer relevante kandidater og av stort nok volum til dagens energi-industri, men på lang sikt står og faller næringen på at vi leverer fri og uavhengig forskning innen matematikk og naturvitenskap, teknologi og samfunnsfag.

Men hva er i ferd med å skje i Norge? Som følge av den økonomiske krisen i Forskningsrådet har vi utsikter til at den frie forskningen (FRIPRO) i Norge bygges ned i 2023. Dette vil ramme målet om klimanøytralitet og energiomstilling, og må rettes opp dersom denne politiske ambisjonen fortsatt skal ha legitimitet.

Der Hurdalsplattformen lover en aktiv næringspolitikk så etterlyses en foroverlent forskningspolitikk. Den frie og uavhengige forskningen må styrkes betraktelig skal Norge kunne bidra som en premissleverandør for morgendagens energiløsninger.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer