DEBATT

Julefeiring:

Første jul i Norge

Året er 1971, og det er 24. desember - julaften. Med store forventninger satt jeg på bussen fra Skedsmo til Oslo.

UNNTAKSTILSTAND: Fest hjemme i Pakistan var ensbetydende med et sydende folkeliv, med trommer og musikk på gatene. Men Oslo var i unntakstilstand under den store festdagen, skriver Aslam Ahsan. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
UNNTAKSTILSTAND: Fest hjemme i Pakistan var ensbetydende med et sydende folkeliv, med trommer og musikk på gatene. Men Oslo var i unntakstilstand under den store festdagen, skriver Aslam Ahsan. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Sammen med en annen mann fra Pakistan hadde vi bestemt oss for å oppleve den store norske julefesten i hovedstaden. Det led mot kvelden. Vi vandret oppover Karl Johan med den overveldende lysdekorasjonen og grantrepynt. Mens vi gikk der, ble det færre og færre mennesker på gata. De simpelthen forsvant.

VAKSINERING: Donald Trump skaper splittelse etter at han, under et intervju, på lillejulaften uttalte seg positivt om vaksinen. Video: Candace/YouTube Vis mer

Fest hjemme i Pakistan var ensbetydende med et sydende folkeliv, med trommer og musikk på gatene. Men Oslo var i unntakstilstand under den store festdagen.

Vi frøs og hastet tilbake til bussholdeplassen på Ankertorget for å komme hjem. Men her var ingen buss, bare en enslig fyllik. Han ønsket oss god jul og sa at vi var kamerater, og at han var glad i oss. Vi gikk fra Ankertorget til Kirkeveien gjennom de folketomme gatene og stusset over høytidas uforståelige innhold.

Utover høsten hadde jeg følt min tilværelse trygg og stabil med jobb og hybel på gården utenfor Oslo. Da adventstida tok til, dreide det seg om jula, og jeg sugde til meg alt jeg kunne av kunnskap om høytida. Jeg hadde oppfattet at man sendte kort til hverandre, akkurat som vi gjorde i Pakistan under høytida. Julekort.

Så jeg besøkte en landhandel i Skedsmo. Med stor kjærlighet for mine arbeidskolleger og venner plukket jeg de vakreste og dyreste kortene jeg fant. De var dekorert med naturtro blomster.

Første arbeidsdag i romjula satt vi i spiserommet på faste sitteplasser med hver vår skitne kaffekopp foran oss. Vi pratet og lo. «Feirer dere jul i Pakistan?» spurte Nicolay. «Ja, det gjør vi», svarte jeg.

«Sender dere julehilsener til venner og bekjente i Pakistan, og hva skriver dere?» «Vi skriver forskjellige ting», svarte jeg likegyldig. Alle lo. «Sender dere kondolansebrev som julehilsen til venner og familien?» spurte han igjen. «Kondolansebrev, hva er det for noe?»

Nicolay brettet ut julekortet som jeg hadde sendt ham. Se her! Du sendte dette kondolansekortet til meg. Du har sendt samme kondolansekort med blomsterdekorasjoner til hver av oss.

Og Nicolay leste den lille teksten: «Min dypeste medfølelse i denne tunge tida …»

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer