DEBATT

Varslingssaker:

Forsvarets vaktbikkje hindres

Forsvaret renner over av varslingssaker. Samtidig kan du som personell risikere å bli straffet for å snakke med ombudet som skal ivareta dine rettigheter.

FORSVARSOMBUDET KNEBLES: Forsvarsdepartementet kan hemmeligstemple opplysninger og dermed verne seg selv mot innsyn og kritikk, skriver innleggsforfatteren. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
FORSVARSOMBUDET KNEBLES: Forsvarsdepartementet kan hemmeligstemple opplysninger og dermed verne seg selv mot innsyn og kritikk, skriver innleggsforfatteren. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

En sersjant snikfilmet en kvinnelig soldat i dusjen. Fem kvinner varslet om seksuell trakassering og overgrep fra en eldre offiser. Skvadronsjef Line Svingen ble frabeordret sin stilling etter å ha slått alarm om kritisk svikt i helikopterberedskapen. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen mottok i en periode åtte varslingssaker om dagen og advarer mot en krise i Forsvaret.

Seher Aydar (Rødt)
Seher Aydar (Rødt) Vis mer

Forsvaret har faktisk et eget verneombud, Forsvarets ombudsnemnd, som på vegne av Stortinget skal «sørge for at rettighetene og interessene til nåværende og tidligere personell i Forsvaret blir ivaretatt». Det er bare én hake: Forsvarsombudet har ikke lenger innsyn i hemmeligstemplet informasjon.

Stortinget vedtok en ny lov om ombudsnemnda i 2021. Da sørget Høyre, FrP, Venstre og KrF for å vingestekke ombudet ved å nekte det innsyn i opplysninger opp til sikkerhetsgraden «begrenset». Dette er det laveste nivået av hemmeligstemplet informasjon i Norge. Det betyr at dersom ombudet vil undersøke kritikkverdige forhold i Forsvaret, kan Forsvarsdepartementet hemmeligstemple opplysninger og dermed verne seg selv mot innsyn og kritikk. Bukken bestemmer hvem som skal få titte i havresekken.

Forsvarets ombudsnemnd er tydelige på at dette hindrer arbeidet deres. I årsmeldingen for 2022 forteller ombudsnemnda at ansatte i Forsvaret vegrer seg for å fortelle ombudet om hvordan det egentlig står til, allerede under første tilsyn under den nye loven. Ombudsnemnda spurte da vedkommende offiser på Setermoen om beredskapsmessige konsekvenser av mangler innen eiendom, bygg og anlegg: «Offiseren svarte at det naturligvis har beredskapsmessige konsekvenser, men at den beredskapsmessige analysen var sikkerhetsgradert, og offiseren følte seg ikke trygg på hvorvidt den kunne formidles nemnda.»

Å blokkere hva ombudet kan se, og spre tvil hos personellet om hva de kan fortelle, svekker både folkestyret og personellets rettigheter. Dette er ikke måten å behandle de som skal forsvare landet vårt på og det svekker beredskapen at de som sitter nærmest på problemet knebles fra å varsle om det. Det mangler dessverre ikke på slike eksempler fra Forsvaret. Helikopterberedskapen, som Line Svingen varslet om, viste seg dessverre å få store konsekvenser under terrorangrepet 22. Juli.

Det gir ingen mening å ha et Forsvarsombud som kan nektes innsyn i Forsvaret. Det betyr at Stortinget ikke stoler på sitt eget kontrollorgans evne til å håndtere taushetsbelagt informasjon.

I vår klargjorde heldigvis det nye stortingsflertallet at bukken ikke lenger skal passe havresekken. I behandling av Ombudsnemndens årsmelding uttalte en samlet Kontroll- og konstitusjonskomité at:

«Nemndas innsynsrett må gi nemnda tilgang til den informasjon som er nødvendig for at de kan utføre sine oppgaver etter loven» og understreket at det er kontrolløren, og ikke den kontrollerte, som må definere hva man i sitt oppdrag trenger innsyn i.

Stortingets presidentskap har hittil bare sendt på høring at publikum lettere skal få innsyn i Ombudsnemndas dokumenter, men ikke at Ombudsnemnda skal få økt innsyn i Forsvaret. Jeg kan si med en gang at hvis ikke presidentskapet fremmer forslag om å gi Forsvarsombudet full innsynsrett, vil Rødt gjøre det.

Da høyresiden fikk gjennom dagens praksis foreslo AP, SP og SV at Ombudsnemnda skal ha rett til enhver opplysning og ethvert dokument som kreves, «uten hinder av taushetsplikt eller gradering». Det burde med andre ord være naturlig for disse partiene å støtte et slikt forslag i dag.

For alle i uniform er det avgjørende å få et ombud som de vet de kan betro seg til. At du ikke trenger å tie om offiserer som misbruker sin makt og potensielt ødelegger ditt liv, eller om beredskapsmangler som kan få store konsekvenser.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer