DEBATT

Skolestart:

Fortidas skolepolitikk

Det er denne magiske dagen. Skolestart. Den er også skummel for mange. Et stadig smalere kunnskapssyn gjør det verre.

BEDRE KARAKTERER: Barn av foreldre med høy utdanning og inntekt får mer hjelp, trives bedre, og går oftere ut av tiende klasse med toppkarakterer. Barn av foreldre med lav utdanning og inntekt trives dårligere og har oftere ufullstendig vitnemål. Her fra skolestart ved Lakkegata skole i fjor. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
BEDRE KARAKTERER: Barn av foreldre med høy utdanning og inntekt får mer hjelp, trives bedre, og går oftere ut av tiende klasse med toppkarakterer. Barn av foreldre med lav utdanning og inntekt trives dårligere og har oftere ufullstendig vitnemål. Her fra skolestart ved Lakkegata skole i fjor. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Tenk, denne uka blir nesten 60 000 seksåringer til nye skolebarn. Det er mange det! Hvis vi stiller dem opp i en skikkelig, skikkelig kohort-vennlig rekke, cirka tre stykker per kilometer, vet du hvor lang den rekken blir?

Kirkenes til Cape Town. Og så tilbake.

Så mange små barn skal faktisk ta sine første skritt i skolegården i dag. De har en blanding av kribling i magen og forventning. Og bak dem står enda flere voksne med klump i halsen og ser den lille kroppen med den litt for store sekken tre inn i et nytt liv.

De fleste barna skal få oppleve læring, nye venner. Men ikke alle.

Det er mye som er bra med norsk skole. Vi har en skole der barna lærer å tenke selv og samarbeide. Mye har også blitt bedre siden min første dag i 1985. Vi bekjemper mobbing. Elevenes rettigheter er blitt sterkere. Lærere er mindre alene. Vi forstår mer av lese- og skrivevansker.

Men mye har dessverre gått i gal retning. Vi ble i tvil om den er så bra likevel, denne spesielle norske skolen vår. Vi var jo ikke verdens beste, målt etter internasjonale ferdighetsprøver. For å skåre høyere på slike målinger og for å forsikre oss om at kunnskapen formidles og lagres, har vi formulert omfattende kompetansemål, laget prøver for å kartlegge, og avkrevd stadig flere rapporter fra pressede lærere.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer