DEBATT

Omikron:

Fortsett med strenge tiltak

Norge er i begynnelsen av en smittebølge med omikron som kan føre til de høyeste innleggelsestallene av covid-19 siden epidemien kom til landet.

DET VERSTE: Medisinsk direktør Stephen Powis i det britiske helsevesenet (NHS) har bedt om at sykehusene må «forberede seg på det verste» i tida som kommer. Innleggelsestallene stiger fortsatt og befolkningsjusterte dødstall er rundt det dobbelte av i Norge, skriver kronikkforfatterne. Foto: David Parry / Shutterstock
DET VERSTE: Medisinsk direktør Stephen Powis i det britiske helsevesenet (NHS) har bedt om at sykehusene må «forberede seg på det verste» i tida som kommer. Innleggelsestallene stiger fortsatt og befolkningsjusterte dødstall er rundt det dobbelte av i Norge, skriver kronikkforfatterne. Foto: David Parry / Shutterstock Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

I mange medieoppslag argumenteres det for at tiltak mot covid-19 nå bør lettes siden data tyder på at smitte med omikron gir mildere sykdom for de fleste.

De relativt unge, friske og fullvaksinerte vil kunne tåle å bli smittet. Men et samfunns sosiale kvaliteter måles ikke primært med tanke på hva som gagner flertallet, men ut fra hvordan hensynet til sårbare grupper blant oss blir ivaretatt.

FALSK: En mannlig sykepleier er arrestert etter å ha mottatt bestikkelser for å unngå å vaksinere italienere i byen Angona. Video: AP Vis mer

Norge er i begynnelsen av en smittebølge med omikron som, om den ikke bremses, kan føre til de høyeste innleggelsestallene av covid-19 til siden epidemien kom til landet. Med stor smittespredning må en regne med at mange fullvaksinerte eldre og en minoritet av yngre som av ulike grunner ikke er fullvaksinert, kan bli alvorlig syke.

Et allerede hardt belastet helsevesen på grunn av covid-19, blir da ytterligere presset. Når også ansatte i helsevesenet blir syke og mange må i karantene, vil dette medføre at diagnose og behandling av kreft og andre livstruende sykdommer forsinkes.

Norge bør derfor opprettholde strenge tiltak for å redusere risikoen for en liknende utvikling som vi ser i Danmark og flere andre land. Situasjonen i Norden viser at spredningen av omikron er kommet lengst i Danmark. Sju dager glidende gjennomsnitt for nye registrerte covid-19 smittede per dag er i Danmark rundt tre ganger så høyt som i Norge.

I Danmark er det også nesten tre ganger så mange innlagte som i Norge. Antall som døde i løpet av siste uke er nå (10. januar) er angitt å være rundt dobbelt så høyt i Danmark som i Norge (99 i Danmark mot 45 i Norge). Dette tyder på at når mange smittes av omikron vil det for landet som helhet føre til økning i antall med alvorlig sykdom flere som dør.

Medisinsk direktør Stephen Powis i det britiske helsevesenet (NHS) har bedt om at sykehusene må «forberede seg på det verste» i tida som kommer. Situasjonen er verst i England som har svakere tiltak for å slå ned spredningen enn Skottland, Wales og Nord-Irland.

Også sykepleiere i England (Royal College of Nursing) har slått alarm om situasjonen som stor spredning av omikron har skapt i det engelske helsevesenet. Fortsatt stiger innleggelsestallene og befolkningsjusterte dødstall er rundt det dobbelte av i Norge.

Norge ligger ei tid etter Storbritannia når det gjelder spredning av omikron. Etter viss nedgang i innleggelser i Norge på grunn av at deltavarianten er blitt mindre hyppig, kan en ny stigning forventes når økende smittetall av omikron også vil føre til flere med alvorlig sykdom.

Med lettelser i tiltakene nå, er det risiko for at situasjonen om noen uke her hjemme kan bli lik den Storbritannia opplever nå. Risikoen for at dette vil skje kan og bør reduseres. I et møte 5. januar mellom Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet (FHI), statsforvalterne og de regionale helseforetakene, påpekte helsedirektør Bjørn Guldvog at Norge må ha «tilstrekkelige nasjonale tiltak» til å flate ut en forestående smittebølge.

Han har tidligere sagt fra om at en tankegang om å la mange bli smittet for «å få det overstått» er meget uheldig. Hvis ikke smitten bremses, er det risiko for at dødstallene i tiden framover kan bli høyere enn noen gang før i epidemien.

I valget mellom en periode med tiltak som smittevern-eksperter finner effektive for å forsinke smittespredning, og en periode med mange alvorlig syke og en sterkt svekket helsetjeneste og sykehustilbud, vil vi tro de fleste vil velge det første. Smitteverntiltak har uønskede samfunnskonsekvenser, men økende smitte på grunn av manglende smitteverntiltak, kan påvirke mange samfunnsfunksjoner i enda større grad.

Det Folkehelseinstituttet (FHI) understreket i risikovurderingen 22. desember gjelder fortsatt: «Tiltakene bør fortsette og eventuelt justeres slik at en forventet epidemibølge forårsaket av omikronvarianten flates ut, og man unngår en stor sykdomsbyrde og overbelastning av helsetjenesten» (FHI 22.12).

For å oppnå dette og skape «et bedre nytt år» slik statsminister Jonas Gahr Støre i sin nyttårstale formulerte seg, er det svært viktig å stoppe videre smitteøkning nå, slik helsemyndighetene har anbefalt. Derfor må effektive tiltak forlenges og nye tiltak vurderes innført for en periode etter 14. januar.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer