Jonas Gahr Støre hadde bare én plan: En flertallsregjering med Ap, Sp og SV. I en hektisk valgkamp der han daglig ble presset på det uklare samarbeidsgrunnlaget på venstresida, viftet han det nærmest vekk som en selvfølge. Han gjorde det med et smil. Dette skulle de tre partiene klare å bli enige om.

Etter hvert som Vedum ble utmanøvrert, veid og funnet for lett som statsministerkandidat, steg Støre fram som den soleklare lederen for opposisjonen. Når Støre med letthet forsikret om at det var grunnlag for trepartisamarbeid, er det ikke rart om velgerne også oppfattet det slik.

Når denne planen – den eneste planen – røyk allerede etter fem dager, er det et gedigent nederlag for Støre.

Hvordan kunne det skje?

For å finne svaret er det nyttig å se på framdriften og forutsetningene for samtalene etter valgdagen.

Arbeiderpartiet bekrefter nå at Ap og SV var klare for å gå i forhandlinger umiddelbart, men at Sp ønsket avklaringer om sentrale politiske saker gjennom sonderinger før forhandlingene kunne starte.

Disse sonderingene har altså vist at Ap var mer enig med Sp’s standpunkt i de sakene som måtte avklares før forhandlingene kunne komme i gang. Enigheten var av en slik karakter at SV ikke kunne stille seg bak.