KOMMENTARER

Sonderingene i Hurdal:

Fra drømmeregjering til mareritt

Støre fikk ikke drømmeregjeringen han nærmest tok som en selvfølge i valgkampen. Nå er SV en usikker redningsplanke i Stortinget, mens alternativet er en helt ny epoke i norsk politikk.

SÅ VAR DE TO: Ap-leder Jonas Gahr Støre og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum sitter igjen på Hurdalssjøen hotell etter at SV forlot sonderingene. Foto: Lise Åserud / NTB
SÅ VAR DE TO: Ap-leder Jonas Gahr Støre og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum sitter igjen på Hurdalssjøen hotell etter at SV forlot sonderingene. Foto: Lise Åserud / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Jonas Gahr Støre hadde bare én plan: En flertallsregjering med Ap, Sp og SV. I en hektisk valgkamp der han daglig ble presset på det uklare samarbeidsgrunnlaget på venstresida, viftet han det nærmest vekk som en selvfølge. Han gjorde det med et smil. Dette skulle de tre partiene klare å bli enige om.

Etter hvert som Vedum ble utmanøvrert, veid og funnet for lett som statsministerkandidat, steg Støre fram som den soleklare lederen for opposisjonen. Når Støre med letthet forsikret om at det var grunnlag for trepartisamarbeid, er det ikke rart om velgerne også oppfattet det slik.

Når denne planen – den eneste planen – røyk allerede etter fem dager, er det et gedigent nederlag for Støre.

Hvordan kunne det skje?

NY: Jonas Gahr Støre skal danne en ny regjering. Da vil han ha med seg SP og SV. Vi forklarer regjeringsforhandlingene. Laget av Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. Vis mer

For å finne svaret er det nyttig å se på framdriften og forutsetningene for samtalene etter valgdagen.

Arbeiderpartiet bekrefter nå at Ap og SV var klare for å gå i forhandlinger umiddelbart, men at Sp ønsket avklaringer om sentrale politiske saker gjennom sonderinger før forhandlingene kunne starte.

Disse sonderingene har altså vist at Ap var mer enig med Sp’s standpunkt i de sakene som måtte avklares før forhandlingene kunne komme i gang. Enigheten var av en slik karakter at SV ikke kunne stille seg bak.

Støres store feilvurdering ser dermed ut til å være følgende: Han hadde altfor stor tro på SVs behov for å sitte i regjering.

SV måtte nemlig ha slukt kameler dersom de skulle ha blitt med videre. Detaljene om de vanskelige sakene var godt kjent og diskutert i detalj allerede lenge før valgdagen. I det som ser ut til å ha vært den aller vanskeligste saken – oljepolitikken – var frontene klare i sommer. Ap hadde skissert en løsning til kompromiss, og SV hadde avvist at dette ville være nok.

I sonderingene skal ikke Ap ha vært villige til å gi noe som helst mer. Faktisk mindre, får Dagbladet opplyst. Støre må dermed ha trodd at SV var villige til å ta et solid tap allerede fra start.

Resultatet av denne feilvurderingen er at Støre allerede har begått noe nær et løftebrudd overfor velgerne. Han fikk ikke den regjeringen han framstilte det som relativt ukomplisert å få på plass.

Støres redningsplanke i så måte er et godt samarbeid med SV i Stortinget. Det kan bli vanskelig, selv om SV og Audun Lysbakken gjorde et stort poeng av den gode tonen som hadde vært mellom partene under forhandlingene, til tross for at han nettopp hadde brutt og var på vei hjem til Oslo.

Også Støre og Vedum var full av lovord om både Lysbakken og de «konstruktive» sonderingene. Plan B virker dermed ganske klar, og omforent: Å beholde et godt samarbeid mellom de tre.

Dette vil SV utnytte for alt det er verdt i Stortinget. Hvis Ap og Sp blir enige om en regjering, kan de to kjøre slalåm i Stortinget fra sak til sak. Men ikke når de skal sikre flertall for statsbudsjettet. Der kan SV i prinsippet kaste inn nesten hva det skal være, også saker som ikke er direkte relevante for budsjettet. SV kan for eksempel legge inn krav om endring i politikk for oljeleting, selv om det ikke berører tallene i statsbudsjettet.

Det kan SV gjøre, vel vitende om at det vil være vondt og vanskelig for regjeringen å sikre flertall for statsbudsjettet med andre partier.

Støre og Vedum kan forsøke å gå til KrF og Venstre, men det er slett ikke sikkert de to vil gå med på slappere miljøkrav enn det SV krever.

Støre og Vedum kan også få flertall med Rødt og MDG, men de to i kompaniskap vil definitivt ikke kunne gå med på mindre gjennomslag i miljøpolitikken enn SV.

To alternativer gjenstår: Å sikre flertall med Høyre, som vil framstå nokså desperat. Det siste alternativet er flertall sammen med Rødt og ensakspartiet Pasientfokus, som vil ha nytt sykehus i Alta. Denne joker nord-koalisjonen er neppe Støres drøm for de neste fire åra. Den kan likevel ende opp med å bli en redningsplanke, noe som bare understreker dramatikken.

Makta ligger dermed foreløpig hos SV, som også innebærer muligheten til å felle en Ap/Sp-regjering og tvinge fram en rein Ap-regjering. Det vil kunne være i SVs interesse. Alternativet for Ap er å drive tydeligere inn mot sentrum av norsk politikk, og forlate den klare rollen som leder for en venstresidekoalisjon som Ap har dyrket siden det rødgrønne prosjektet oppsto i 2005.

I så fall er norsk politikk på vei inn i en ny epoke. Ingen skal si at det ikke er spennende i Hurdal.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer