DEBATT

Ruspolitikk:

Fra straff til hjelp

Det har ingen hensikt å straffe sykdom. Samtidig ønsker vi ikke å fjerne alle straffereaksjoner for ulovlig bruk og besittelse av narkotika.

FAGLIG FORANKRET: Regjeringens ruspolitikk innebærer en strafferettslig tilnærming som er i tråd med kunnskapen om rus og rusavhengighet, skriver Ingvild Kjerkol. Foto: Beate Oma Dahle / NTB
FAGLIG FORANKRET: Regjeringens ruspolitikk innebærer en strafferettslig tilnærming som er i tråd med kunnskapen om rus og rusavhengighet, skriver Ingvild Kjerkol. Foto: Beate Oma Dahle / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Å ta debatten om straff er krevende i et polarisert ordskifte. Det påstås gjerne at vi som ikke støttet den forrige regjeringens forslag til rusreform, ser straff som et mål i seg selv. Det er selvfølgelig feil. Vi vil gå fra straff til hjelp for rusavhengige.

Det har ingen hensikt å straffe sykdom. Samtidig ønsker vi ikke å fjerne alle straffereaksjoner for ulovlig bruk og besittelse av narkotika. I arbeidet med en forebyggings- og behandlingsreform på rusfeltet er målet å balansere disse hensynene.

DESPERAT: Generalløytnant Arne Bård Dalhaug om krigen i Ukraina, og om Russlands feiring av seiersdagen 9. mai. Vis mer

Det er bred enighet om at samfunnets reaksjoner på bruk og besittelse av narkotika til egen bruk bør flyttes fra justis til helse, og at reaksjoner skal være forholdsmessige. Vårt utgangspunkt er at straff, som en del av en samlet narkotikapolitikk der hjelp og behandling står sentralt, har normerende og forebyggende effekt.

Samtidig vet vi at straff har negative følger og ofte rammer sosialt skjevt. Det betyr at vi må komme tidlig inn med behandling og oppfølging.

Stortinget har innført en ny bestemmelse i straffeloven som åpner for betinget påtaleunnlatelse med vilkår om å møte for en rådgivende enhet i kommunen. Det er flott at både Trondheim, Bergen og Oslo er i gang med å forberede det Stortinget har vedtatt. Forskjellen er at brudd på vilkår om oppmøte innebærer tilbakeføring til straffesak.

Da blir reaksjonen oftest en bot, mens forrige regjering foreslo et gebyr. Å utføre samfunnsnyttig arbeid bør være alternativ til fengsel for dem som ikke klarer å betale boten.

Stortingets modell innebærer at brudd på bestemmelser om bruk og besittelse av narkotika til egen bruk kommer på rullebladet. Men for at dette ikke skal henge ved en person for alltid, skal opplysningene sperres etter tre år. Forutsetningen er at det ikke begås nye straffbare handlinger i dette tidsrommet.

Vi har nå sendt forskriftsendringer om dette på høring. I tillegg følger regjeringen opp vedtak om ikke å straffeforfølge personer som tilkaller hjelp i nødssituasjoner selv om de har narkotika til egen bruk på seg.

Påtaleunnlatelse med vilkår om et møte med helsetjenesten tar oss et viktig skritt fra straff til helsehjelp. Det er ment å rette opp i den sosiale skjevheten vi ser ved straffeforfølgelse av mindre alvorlige narkotikaovertredelser. Risikoutsatt ungdom får kontakt med helsetjenesten og bruk av bøter unngås.

Dette krever mye av kommunene og de som skal møte ungdommene. Gode relasjoner må etableres for at ungdom skal få hjelp og oppfølging. Derfor er det viktig at vi opprettholder en samtykkebasert helsetjeneste basert på tillit, og ikke på tvang og kontroll.

I Hurdalsplattformen slår vi fast at vi skal «utrede og fremme forslag til nødvendige endringer i lovverket som sikrer at bruk og besittelse av mindre brukerdoser for rusavhengige møtes med god helsehjelp og oppfølging istedenfor straffereaksjoner».

Vi konfronteres ofte med at straffefritak for en enkelt gruppe utfordrer grunnleggende strafferettsprinsipper og grunnlovens krav om likhet for loven. Formuleringen er imidlertid ingen begrensing, men forutsetter en utredning av mulighetsrommet for lovendringer. En slik utredning gjør vi i arbeidet med reformen.

Mange mener at et skille mellom avhengighet og ikke-avhengighet ikke er mulig i praksis. Men Høyesterett har nylig vist at differensierte straffer, med mildere reaksjon for rusavhengige, ikke er i strid med grunnloven. Vi vil vurdere hvordan vi sikrer at mennesker med rusproblematikk, også de uten rusavhengighetsdiagnose, ikke utsettes for uforholdsmessige reaksjoner.

Gjennom vilkåret om oppmøte for de rådgivende enhetene vil personer med sporadisk bruk av narkotika møte en mer forholdsmessig reaksjon enn bøter, samtidig som de kan få hjelp. Å bli møtt med helsehjelp eller alternative reaksjoner, er ikke å følge straffesporet. Det følger helsesporet.

Det er positivt at Høyesterett har tatt Stortingets signaler om forholdsmessighet i narkotikasaker alvorlig. Vi tar de mengdebegrensningene som Høyesterett legger til grunn til etterretning. Det vil uansett være slik at samfunnet ikke er tjent med at en person kan oppbevare større mengder narkotika uten å risikere straff.

Men minst like viktig som det strafferettslige er forebygging, behandling og oppfølgingstilbud.

Vi vil ha en bred gjennomgang av hele rusfeltet for å se om det er strukturelle barrierer som hindrer gode tjenestetilbud til mennesker med rusproblemer. Dette gjelder regelverk og organisering, både i rusbehandling, inkludert LAR, og i kommunene. Vi vil også se på samarbeid blant annet mellom helsesektoren og NAV.

Regjeringens ruspolitikk innebærer en strafferettslig tilnærming som er i tråd med kunnskapen om rus og rusavhengighet, økt innsats på forebygging og bedre kvalitet på behandling og oppfølging.

Denne politikken skal vi realisere gjennom en helhetlig forebyggings- og behandlingsreform.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer