KOMMENTARER

Fransk-britisk sjøslag

Hadde det vært bruer over havet mellom Frankrike og Storbritannia, hadde de nå stått i brann, men det finnes en undersjøisk tunnel for jernbane der fra vennskapeligere tider, skriver Einar Hagvaag.

REDDET: Samme dag som 27 mennesker druknet i den verste tragedien i havet mellom Frankrike og Storbritannia hittil, kom denne gruppa trygt i land på den britiske sørkysten: Foto: Reuters / NTB / HENRY NICHOLLS
REDDET: Samme dag som 27 mennesker druknet i den verste tragedien i havet mellom Frankrike og Storbritannia hittil, kom denne gruppa trygt i land på den britiske sørkysten: Foto: Reuters / NTB / HENRY NICHOLLS Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Det fra før av anspente forholdet mellom president Emmanuel Macron i Frankrike og statsminister Boris Johnson i Storbritannia i kjølvannet av britenes harde brudd med EU, gikk fra vondt til verre etter tragedien forrige onsdag da 27 migranter druknet i havet på vei fra den franske til den britiske kysten. Macron har vært blant de lederne i EU som klarest har gått i rette med Johnson for hans forsøk på å omgjøre avtalen om skilsmisse fra EU, særlig protokollen om Nord-Irland. Så har det i månedsvis vært strid mellom de to om fiskekvoter i det som britene kaller Den Engelske Kanalen og som i Frankrike kalles La Manche. Johnson inngikk videre en allianse med USA og Australia, som skal gi Australia undervannsbåter fra USA i stedet for som avtalt fra Frankrike. Det kom helt overraskende på Macron.

Yttergrensa for EU går nå i havet mellom de to land. Og den har altså Johnson og hans våpendragere sagt skal være stengt for innvandring. Som hans hauk av en innenriksminister, Priti Patel, uttrykte det under det konservative regjeringspartiets årlige konferanse i oktober: «Nå skal vi én gang for alle gjøre slutt på fri bevegelse for personer!»

Men i Storbritannia er det stor mangel på arbeidskraft etter bruddet med EU. Og mange er de fra land i krig og krise som vil dit. Etter lange reiser samler de seg på den franske kysten ved Calais for å legge ut på den livsfarlige seilasen. Tidligere reisemåter, å skjule seg på vogntog som drar med ferjene eller som drar gjennom Eurotunnelen under havet, er stengt av elektroniske instrumenter som avslører dem. Kanalen, som er 34 kilometer på det smaleste, er en motorvei til havs, med store skip som seiler på langs og tvers, hvor sjøen nå om vinteren ofte er røff, og å seile i små båter uten radar er en lek med døden.

Macron vil ikke ha «en gravplass» rett utenfor den franske kysten, som han sa. Johnson tok til orde for et nærmere samarbeid med Frankrike for å stanse de kriminelle bandene som driver med menneskesmugling. Macron innkalte til et hastemøte i Calais sist søndag, med statsråder fra Frankrike, Storbritannia, Belgia, Nederland og EU-kommisjonen.

Så fant Johnson på å skrive et brev til Macron. Det begynte med «kjære Emmanuel». Der krevde han å få sende de som kommer i land på den britiske kysten, tilbake til Frankrike. Og så tilbød han å sende britiske politifolk til Frankrike for å være med på å patruljere strendene der. Macron var på statsbesøk i Roma for å undertegne en samarbeidsavtale mellom Frankrike og Italia. Han hadde ikke fått brevet, før han fikk se det på Twitter, der Johnson hadde lagt det ut. Han ble rasende. Hva er dette slags diplomati? Frankrike vil ikke drive vanskelige forhandlinger gjennom Twitter. Frankrike trakk tilbake innbydelsen til innenriksminister Patel til møtet i Calais.

Frankrike ønsker en omfattende avtale mellom EU og Storbritannia om hvordan dette skal håndteres etter «Brexit». Men det ønsker tydeligvis ikke Johnson. Når han vil forhandle gjennom Twitter, så er det for å vise handlekraft overfor britiske velgere mens han står til knes i kriser etter «Brexit», mener man på fransk hold.

Ofte kommer gummibåtene som brukes under overfarten fra Kina, de selges og kjøpes i Tyskland, pengene er i Belgia og migrantene får husly i Nederland før de skysses til Frankrike for å dra sjøveien til Storbritannia, sier Frankrikes innenriksminister, Gérald Darmanin. Da er det et europeisk problem. Og derfor var disse landene innbudt til Calais. Det eneste konkrete som kom ut av møtet var å sende et fly fra EUs grensestyrke Frontex til Calais for å overvåke kysten. Frankrike sa seg etterpå fornøyd med å ha fått støtte fra et samlet EU i krangelen med Johnson.

Frankrike sier britene må åpne en lovlig vei for å søke om asyl i øyriket. Darmanin sier de har spurt migrantene rundt Calais om de vil søke om asyl der. Men de vil til Storbritannia. De er redde for å få avslag og bli sendt hjem fra Frankrike. I Storbritannia kreves ingen papirer for å få arbeid, påpeker han. Dermed kan de holde seg skjult for myndighetene.

Forskjellene i kultur mellom briter og gallere har vel alltid vært stor. I tegneserien «Astérix i Britannia» fra 1965 sier den store Obelix stadig: «De er sprø disse britene.» Men det politiske forholdet mellom London og Paris har lidd kraftig etter «Brexit». De særdeles forskjellige personlighetene til Macron og Johnson forsterker dette. Johnson synes å ha funnet en ypperlig syndebukk for sine vansker i Macron. Og Macron synes fast bestemt på å vise hvilken historisk feil bruddet med EU er.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer