KOMMENTARER

Krigen i Ukraina

Frelseren fra helvete

Kriger-president Putin skulle komme til de «russisk-kulturelle» ukrainerne i øst og sør som en frelser. Han er i så fall frelseren fra helvete, skriver Morten Strand.

KRIGSHERREN: Vladimir Putin besøker et museum viet slaget om Stalingrad under 2. verdenskrig i 2018. Foto: AP / NTB
KRIGSHERREN: Vladimir Putin besøker et museum viet slaget om Stalingrad under 2. verdenskrig i 2018. Foto: AP / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Det er fra sine egne man skal ha det. Men normalt ikke så vanvittig brutalt som de såkalt «russisk-kulturelle» ukrainerne har fått det fra den russiske kriger-presidenten Vladimir Putin. I den offisielle russiske retorikken er den «militære spesialoperasjonen» i Ukraina et frigjørings-prosjekt, for å redde folk fra den ukrainske «nazismen», og hindre det Putin kaller det ukrainske «folkemordet» på de ukrainerne som har russisk som morsmål.

FLAMMEHAV: Flere videoer i sosiale medier viser en voldsom brann i etterkant av angrepet mot en russisk base i den okkuperte byen Melitopol, sør i Ukraina. Reporter: Jostein Sletten / Dagbladet TV Vis mer

Men i stedet for å komme til de overveiende russiskspråklige og historisk «russisk-kulturelle» ukrainerne i øst og sør som frigjører, så er det nettopp disse menneskene som dør og lider aller mest i krigen. Det er de som først og fremst skal bombes på politisk geledd. For krigen føres fra russisk side med et raseri og en sjokkerende grad av vold. Et raseri og en vold som gjør at det nettopp er de ukrainerne som Putin skulle vinne over på sin side, som nå er de som eksplisitt vender ham ryggen.

Tallenes tale er klare. For også etter at Russland startet krigen i Ukraina i 2014, med å annektere Krim, og gå til krig i fylkene Donetsk og Lugansk, så var ikke stemningen kategorisk anti-russisk. I øst, i Donetsk og Lugansk, hadde 53 prosent av ukrainerne en positiv holdning til Russland, mens i sør, i Kherson og i Zaporizjzja var tallet 45 prosent. En del ville også ha en forening med Russland, i Lugansk 22 prosent, og i Kherson 11 prosent, ifølge tall fra The Moscow Times.

Men etter at det store invasjonsforsøket startet i februar finner vi en fundamental endring i holdningene. I mai hadde fire prosent av ukrainerne i øst en positivt holdning til Russland, mens i sør var tallet sunket til én prosent. Samtidig hadde holdningen til Nato forandret seg. 69 prosent av ukrainerne i øst ville inn i alliansen, mens 81 prosent av dem i sør, opp fra henholdsvis 36 og 48 prosent fra før invasjonen.

Også støtten til russisk som språk er skutt bort i denne delen av Ukraina der russisk historisk er det helt dominerende språket. 53 prosent av ukrainerne i øst, og 68 prosent av ukrainerne i sør sier nå at det er ukrainsk som er deres morsmål. Til tross for at det er russisk som faktisk er de aller fleste av disse ukrainernes morsmål. Et godt eksempel er presidenten Volodymyr Zelenskyj selv, som har russisk som morsmål, og lærte seg ukrainsk godt først som ganske godt voksen.

Det var språket som var det viktigste argumentet til de russisk-kulturelle ukrainerne i øst og sør, for å støtte de russiskvennlige partiene, som Regionenes parti til tidligere president Viktor Janukovitsj. Det var han som måtte flykte under revolusjonen i 2014. Og det var språket som var det viktigste argumentet til folk på Krim under annekteringen våren 2014, og de som støttet det russisk-støttete opprøret i Donetsk og Lugansk. Det nye makthaverne ville fjerne russisk som offisielt språk, og i 2014 ga dette vind i seilene til prorussiske holdninger på Krim og i øst.

Billedlig sett kan man derfor si at Putin har skutt i filler støtten til det språket han sier han skulle redde for de «russisk-kulturelle» ukrainerne. Hvis det er noen som dreper russisk som språk i Ukrainas øst og sør, så er det Vladimir Putin. For han skyter også sitt eget språk i filler med kanoner. Han gjør ordtaket om å skyte spurv med kanoner til et puslete bilde. For det må være enda mer meningsløst å skyte bokstaver med kanoner.

Støtten til det russiske er skutt i stykker. Og dette vil få varige konsekvenser i landet som historisk sett har vært delt mellom et øst med sympati for Russland, og et anti-russisk vest. De som nå åpent støtter Russland er kollaboratører og landssvikere. Og de aller fleste av dem som tidligere var positive til Russland, er skutt og torturert til nye erkjennelser.

Den politiske gulrota for å vinne sjeler til sitt prosjekt er heller ikke veldig overbevisende for Putin-staten i Ukraina. For det er nostalgi for Sovjetunionen som lanseres som alternativet til «nazistene» som regjerer i hovedstaden Kyiv. Lenin-statuer er satt opp, og plakater av Stalin vaier i vinden i de russisk-okkuperte delene av et frysende Ukraina.

Putin trodde (kanskje) at han skulle komme til sine egne. Men i Ukraina ville de ikke ha ham. Han insisterer like fullt på at vil du ikke, så skal du. For beksvarte faen!

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer