Alt er trist. Dagene blir kortere, viruset herjer, og ledigheten øker. Men gråt ikke, for regjeringen har en gavepakke på lur, en frihandelsavtale med Kina. Forhandlingene er i sluttfasen. «Vi snakker om måneder heller enn år», sa næringsminister Iselin Nybø til Dagens Næringsliv 9. oktober.

Ifølge Nybø har tidligere regnestykker vist at Norges eksport til Kina ville øke med 29 milliarder over ti år ved hjelp av en frihandelsavtale. Nå har departementet regnet på nytt, og tenk, inntektene kan bli på svimlende 160 milliarder. Utgangspunktet for det nye regnestykket er en studie av det svenske eksportrådet som konkluderer med at frihandelsavtaler, på generell basis, gir en økning i handelen på mellom 50 og 170 prosent over ti år.

- Dette er store tall, tilføyde Nybø begeistret.

Hvilken skjebnens ironi at Venstre, vårt første politiske parti, stiftet i 1884, er blitt en ivrig tilhenger av enda mer handel med verdens største og farligste diktatur. Og til en høy miljøpris. Så ille kan det gå når regjeringsmakt blir viktigere enn fornuft.

Det er tydelig at regjeringen betrakter frihandelsforhandlingene som en teknisk affære. Det eneste som betyr noe, er å oppnå de «beste» løsningene. Kommer vi til enighet med Kina, vil norsk næringsliv få «flere ben å stå på». Andre ser de politiske farene ved å veve norsk økonomi inn i den kinesiske. Norge er et lite og sårbart land. I verste fall kan vi – over tid – gjøre oss så avhengige av Kina at vi mister litt av vårt politiske handlingsrom.