DEBATT

Frihandelsavtale

Frihandel med Kina - til hvilken pris?

Hvilken skjebnens ironi at Venstre, vårt første politiske parti, er blitt en ivrig tilhenger av enda mer handel med verdens største og farligste diktatur. Og til en høy miljøpris.

TIL KINA: Etter seks år i fryseboksen ble frihandelsforhandlingene med Kina gjenopptatt. Med ett skulle hele det offisielle Norge til Kina, skriver Torbjørn Færøvik. Her holder president Xi Jinping en bankett for kong Harald og følget i Beijing i oktober 2018. Foto: Daisuke Suzuki / Reuters / NTB
TIL KINA: Etter seks år i fryseboksen ble frihandelsforhandlingene med Kina gjenopptatt. Med ett skulle hele det offisielle Norge til Kina, skriver Torbjørn Færøvik. Her holder president Xi Jinping en bankett for kong Harald og følget i Beijing i oktober 2018. Foto: Daisuke Suzuki / Reuters / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Alt er trist. Dagene blir kortere, viruset herjer, og ledigheten øker. Men gråt ikke, for regjeringen har en gavepakke på lur, en frihandelsavtale med Kina. Forhandlingene er i sluttfasen. «Vi snakker om måneder heller enn år», sa næringsminister Iselin Nybø til Dagens Næringsliv 9. oktober.

Ifølge Nybø har tidligere regnestykker vist at Norges eksport til Kina ville øke med 29 milliarder over ti år ved hjelp av en frihandelsavtale. Nå har departementet regnet på nytt, og tenk, inntektene kan bli på svimlende 160 milliarder. Utgangspunktet for det nye regnestykket er en studie av det svenske eksportrådet som konkluderer med at frihandelsavtaler, på generell basis, gir en økning i handelen på mellom 50 og 170 prosent over ti år.

- Dette er store tall, tilføyde Nybø begeistret.

Hvilken skjebnens ironi at Venstre, vårt første politiske parti, stiftet i 1884, er blitt en ivrig tilhenger av enda mer handel med verdens største og farligste diktatur. Og til en høy miljøpris. Så ille kan det gå når regjeringsmakt blir viktigere enn fornuft.

Det er tydelig at regjeringen betrakter frihandelsforhandlingene som en teknisk affære. Det eneste som betyr noe, er å oppnå de «beste» løsningene. Kommer vi til enighet med Kina, vil norsk næringsliv få «flere ben å stå på». Andre ser de politiske farene ved å veve norsk økonomi inn i den kinesiske. Norge er et lite og sårbart land. I verste fall kan vi – over tid – gjøre oss så avhengige av Kina at vi mister litt av vårt politiske handlingsrom.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer