LEDER

Økt CO₂-pris og sosial omfordeling:

Frontkollisjoner i klimapolitikken

Økt CO₂-pris er helt avgjørende for å klare klimakutt og grønn omstilling. Like avgjørende blir det å finne grep for sosial omfordeling.

OMFORDELIG: Klimapolitikken trenger en høy CO₂-pris for å lykkes. Men den trenger også sosial omfordeling for at den ikke skal stoppe i folkelig motstand. Bildet er fra en markering mot bompenger i Fredrikstad. Arkivfoto: Terje Bendiksby / NTB
OMFORDELIG: Klimapolitikken trenger en høy CO₂-pris for å lykkes. Men den trenger også sosial omfordeling for at den ikke skal stoppe i folkelig motstand. Bildet er fra en markering mot bompenger i Fredrikstad. Arkivfoto: Terje Bendiksby / NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Regjeringen varslet økt CO₂-pris i sin nye klimamelding. Grepet høres teknisk ut, men bærer i seg to sentrale poenger: Det vil være helt avgjørende for å få til utslippskutt og grønn omstilling. Og det vil på mange områder møte en mur av motstand.

Å finne veier forbi disse murene vil være en av de viktigste politiske oppgavene for det norske samfunnet de neste årene.

NYTT PROGRAM: Sylvi Listhaug leder Fremskrittspartiets programkomité som tirsdag klokka la fram forslag til nytt program for neste stortingsperiode. Reporter: Jørgen Gilbrant. Video: Bjørge Dahle Johansen / Dagbladet TV Vis mer

CO₂-prisen er i dag på 590 kroner, og regjeringen vil øke den til 2000 kroner i 2030. Dette grepet vil aleine sørge for nesten 40 prosent av utslippskuttene i klimameldinga. Det kan høres ut som tallmagi, men er bare en logisk konsekvens av prising og markedskrefter. Hvordan dette vil virke kan enkelt forklares med eksempelet flytende havvind.

«Alle» vil ha flytende havvind, men det er foreløpig fryktelig dyrt. Å bygge koster mer enn du tjener på å selge kraften som blir produsert. Fordi det er lite lønnsomt, blir det også investert lite. Dermed går også den teknologiske utviklingen seint.

Når CO₂-prisen øker til 2000 kroner vil flytende havvind etterhvert kunne konkurrere på pris som strømforsyning til norsk petroleumsproduksjon. Det blir billigere enn å fyre med gassdrevne turbiner. Når investeringene øker, vil også prisen for å bygge flytende havvind synke. Etterhvert vil den bli så billig at den ikke bare kan brukes til å hente opp forurensende olje og gass, men også konkurrere med annen, grønn kraftproduksjon.

Den økte CO₂-prisen får oss dermed over en kneik; vekk fra fossile utslipp, over til grønne løsninger - som blir billigere når teknologien masseproduseres og forbedres. Den samme dynamikken vil vi se på område etter område, for eksempel innen flytrafikk som også vil få økt CO₂-pris.

Prisøkningen på utslipp vil også ramme forbruk, for eksempel av bensin og diesel. Alle forstår at dette vil skape motstand. Frp har allerede vært ute og sagt at det «lukter MDG» av regjeringens politikk, et utspill som viser til at MDG har foreslått en like kraftig økning i drivstoffavgiften som det klimaplanen kan føre til - opp mot fem kroner literen. Frp har i mange sammenhenger sagt «hva var det vi sa», etterhvert som norsk innvandringspolitikk har beveget seg i strengere retning. I klimapolitikken vil Frp møte sin egen retorikk i døra. Klimaavgiftene vil måtte øke.

De siste årene har Frp hatt hånda på rattet i norsk politikk. Partiet har sørget for kompensere økningen i CO₂-pris på drivstoff ved å skru ned en annen del av drivstoffprisen - veibruksavgiften. Hvis man koker ihop slike løsninger framover, går store deler av vinninga opp i spinninga. Vi får ikke til utslippskuttene vi trenger.

Men det går an å finne andre alternativer. Økt CO₂-pris betyr at staten får inntekter som kan fordeles på en måte som demper økt avgiftstrykk. Det må gjøres på en måte som ikke samtidig opprettholder utslippsmønsteret vi skal bort fra.

Slike løsninger på sosial omfordeling utgjør veiene forbi muren av motstand. De er like viktige å finne som utslippskuttene i seg selv, ellers frontkolliderer klimapolitikken.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer