I slutten av november skrev vi: «Regjeringen har ventet for lenge med å sette inn sterke kontaktbegrensende og andre tiltak nasjonalt. Vaksinasjon er viktig, men ikke tilstrekkelig til å redusere smitte og alvorlig sykdom. Hvis statsminister Jonas Gahr Støre og helseminister Ingvild Kjerkol iverksetter sterke restriktive tiltak nå, også på nasjonalt nivå, er det fortsatt mulig å hindre at mange vil bli utsatt for smitte og alvorlig sykdom i jula. Ellers kan nedstengning av samfunnet igjen bli nødvendig».
Lite skjedde. Regjeringens nye tiltak annonsert 3. desember karakteriserte vi som «for lite, for seint», og skrev: «Mange forstår ikke hvorfor regjeringen kom med så vage og til dels selvmotsigende tiltak, og hvorfor så mye skal være frivillig. Vi tror neppe det tar lang tid før regjeringen tvinges til å innse at skarpere lut må til og tvinges til å sette inn sterkere tiltak».
Coronabrøleren
Regjeringen innså at dette var nødvendig og hasteinnkalte til ny pressekonferanse mandag 13. desember. De annonserte nye og mye strengere tiltak, men fortsatt en «bremse-strategi», ikke en «slå ned»-strategi.
Da de nye tiltakene ble lansert var det allerede umulig å hindre at helsevesenet ville knele under en sykdomsbyrde som tegner til å bli den største siden pandemien kom til Norge.
Gjennom utilstrekkelige og forsinkete tiltak er landet ført inn i en smittesituasjon med sterkt økende smittetall som nå, med både delta- og omikron-variantene i omløp, gjør det nødvendig med ny nedstenging av samfunnet.
Skjenkestopp er drepen for restaurantene
Det økende smittepresset med omikron vil kunne lamme samfunnet dersom det ikke bremses til betydelig færre smittede enn det laveste scenarioet til Folkehelseinstituttet (FHI) fra 13. desember (90 000 smittede per dag om tre uker). I FHIs siste risikovurdering, sier de:
«Det haster med å bremse epidemien slik at ikke omikronvarianten forårsaker en epidemibølge som gir enorm sykdomsbyrde og fullstendig overbelaster helsetjenesten. Nye tiltak må vare i flere uker til at man ser en tydelig reduksjon i belastningen på helsetjenesten og da vurderes på nytt».
Og videre i samme risikovurdering:
«Omikronvarianten vil allerede i desember forårsake en bølge med mange syke, mange innleggelser, betydelig belastning på helsetjenesten og betydelig belastning på samfunnet, blant annet gjennom utbredt sykefravær. Selv om omikronvarianten skulle gi mindre alvorlig sykdom hos den enkelte, vil den store spredningen likevel føre til betydelig flere innleggelser enn i dag.
I et foreløpig scenario beregner vi at det om tre uker kan bli opp mot 90 000 og 300 000 tilfeller per dag og 50 til 200 innleggelser per dag dersom tiltakene ikke bremser epidemien betydelig… En omikrondrevet bølge kan også i stor grad påvirke resten av samfunnet ved at mange flere vil bli smittet og trenge sykefravær. Dette vil gå ut over utdanningssektoren og næringslivet og viktige samfunnsfunksjoner».
Jobber til de stuper
I denne svært alvorlige situasjonen kan ikke regjeringen nok en gang utsette å innføre mer kraftfulle tiltak. Tiltakene som ble innført 13. desember er svakere enn tiltakene fra 4. januar 2021 - selv om situasjonen nå er langt mer truende enn for ett år siden.
Det er allerede betydelige vansker for helsevesenet - både i primærhelsetjenesten og sykehusene - med å takle smitteutviklingen på forsvarlig måte. Tiltakene regjeringen så langt har satt inn er for svake til å kunne nå målet om raskt «å flate kurven», slik helsedirektøren formulerte seg på siste pressekonferanse, og for å «ikke overbelaste sykehusene», slik statsministeren uttrykte seg.
Balanserer på en knivsegg
Full, effektiv nedstengning umiddelbart og til over nyttår vil kunne kjøpe tid til vi vet mer om hvor store skader den pågående kombinerte delta-omikron spredningen vil medføre kommende uker. Kostnadene er uoverskuelige ved fortsatt å nøle og handle for seint til å hindre en rask, eksponentiell spredning.
Nedstengning for en kortere periode nå vil være klart forholdsmessig i situasjonen vi er på vei inn i. Vi minner om at tiltakene som ble satt inn i januar i en langt mindre alvorlig situasjon, ikke ble ansett som uforholdsmessige. Norge kom både helsemessig og økonomisk godt ut av nedstengningen i mars 2020 sammenliknet med mange andre rike land.
Beredskapen er skuffende dårlig
Lykkes vi ikke raskt med å slå ned smitten, vil skadene bli svært utbredte gitt den omfattende smittespredningen FHI beskrev i sin dramatiske risikovurdering 13. desember. Økende antall smittede med alvorlig sykdom, økende antall innleggelser og flere dødsfall må forventes i ukene som kommer. Kritiske samfunnsfunksjoner vil trues av høyt sykefravær og folk som må være hjemme på grunn av at mange smittes og må isoleres, og enda flere må i karantene.
Smitte, isolering og sykdom vil selvsagt også treffe helsearbeiderne som skal stelle og behandle de syke som innlegges, drive smittesporing i TISK-team og vaksinere i kommunene.
En planlagt nedstengning er langt bedre enn å miste kontrollen.
Vi har ingen tid å miste!
