KOMMENTARER

Kongsberg-drapene:

Gale menns verk

Psykiatri og soloterrorisme henger tett sammen.

Gale menns verk
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

På islamkritiske blogger, «alternative medier», anklages pressen for en dekkoperasjon for å nedtone og skjule at siktede Espen Andersen Bråthen er selverklært konvertitt til islam. Anklagen er falsk, dette er blitt omtalt så mye at flere muslimske talspersoner har reagert motsatt. Men det er altså sterk tvil om religion er motivasjonen bak det grusomme angrepet på Kongsberg - og altså om dette var et islamistisk terrorangrep eller ikke. Politiet har bedt om en full psykiatrisk utredning av Bråthen.

Det er ofte vanskelig å skille mellom sykdom og voldelig ekstremisme. Soloterrorister er så ofte psykisk syke at PST sier ideologi eller ekstreme overbevisninger og psykiske lidelser henger sammen, derfor er det krevende å avgjøre om en hendelse skyldes sykdom, politisk eller religiøs motivasjon. Terror er ofte gale menns verk.

Politiet etterforsker angrepet som en terrorhendelse, men «hypotesen er så langt ikke styrket», sa politiinspektør Per Thomas Omholt på en pressekonferanse torsdag ettermiddag. Politiet tror altså at gjerningsmannens psykiske sykdom kan være viktigst for å forklare det som skjedde.

For at et angrep skal klassifiseres som terrorisme, må nemlig motivasjonen bak være religiøs eller politisk. Gjerningspersonen skal ønske å endre samfunnet gjennom vold. Den videre etterforskningen vil vise motivasjonen bak angrepet som kostet fem mennesker livet, skadet tre og satte enda flere i livsfare.

Seinere granskninger skal undersøke om angrepet kunne vært forhindret. Det blir evalueringer av politiets aksjon samme kveld. Statsforvalteren i Oslo og Viken skal undersøke helsevesenets oppfølging av siktede. Det er også grunn til å se på om politiets og PSTs oppfølging av bekymringsmeldingene de fikk om Bråthen var god nok.

Siktede var ansett som farlig. PST vurderte i 2018 at han var i stand til å utføre lavskala angrep med enkle virkemidler i Norge. Han er idømt besøksforbud etter trusler mot sine egne foreldre. PST har mottatt en rekke bekymringsmeldinger om radikalisering og voldspotensial, første gang i 2015 og gjentatte ganger fram til i alle fall 2020. I 2017 la Bråthen ut flere videoer på nettet, der han erklærte seg som muslim og advarte om at liv kunne gå tap.

Bråthen har også en omfattende historie med helsevesenet, og skal blant annet ha vært tvangsinnlagt. I 2018 mente sikkerhetstjenesten at han var mer syk enn radikal. PST meldte derfor videre til helsevesenet at de burde følge ham opp.

Ut fra det vi vet nå, kan det altså se ut som om drapene på Kongsberg i større grad er en gal manns verk enn et islamistisk terrorangrep. Men det måtte aldri være enten-eller.

Vi har sett liknende diskusjoner før. De er politisk betente og vekker sterke følelser, fordi de handler om en gjerningsperson kan holdes strafferettslig tilregnelig og derfor ansvarlig for sine handlinger. Tilregnelighet var et hovedspørsmål både i rettssaken mot Anders Behring Breivik og i saken mot Philip Manshaus, etter terrorangrepene i Regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011 og terrorangrepene i Bærum 10. august 2019. Begge terroristene ønsket selv å bli kjent tilregnelige, fordi det ville styrke deres politiske sak.

Det skapte en så opphetet debatt da rettspsykiatrisk sakkyndige mente at Breivik var utilregnelig, at retten oppnevnte ytterligere to sakkyndige. Daværende statsminister Jens Stoltenberg trådte over en grense, da han uttrykte hvordan han håpet dommen skulle bli i en pågående rettssak. Som kjent kunne Stoltenberg puste lettet ut, da Oslo tingrett dømte Breivik tilregnelig. Men det er verdt å huske at aktoratet prosederte på det motsatte, fordi de mente at de ulike rapportene med motsatt konklusjon var nok til skape tvil.

Jurister og psykiatere er bekymret for at det folkelige ønsket om å stille gjerningsmenn til ansvar kan føre til at syke gjerningspersoner ikke får riktig behandling. Dette er en trussel mot rettssikkerheten. En utilregnelig gjerningsperson skal anses som uskyldig, men dømmes til tvunget psykisk helsevern.

Terrorforskere kritiserer dikotomien i debatten rundt terror og psykisk sykdom. Forskerne Corner og Gill argumenterte i 2015 mot oppfatningen av at et individ anses enten som en rasjonell terrorist eller som en irrasjonell og ustabil ikke-terrorist. Et menneske med psykiske problemer kan ha rasjonelle motiver og evne til å planlegge og utføre handlinger på lik linje med personer uten psykiske problemer.

Det burde være selvfølgelig, men er altså nødvendig å si: Man kan være syk og ekstrem samtidig.

Red. anm.: Redigerte 25.10 bort påstanden om at forskerne Corner og Gill er amerikanske, som har sneket seg inn ved en inkurie.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer