DEBATT

Gammelmannsstyre:

Gamle menn styrer verden

Det er ikke akkurat frihet, demokrati og nyskaping som er de tilårskomne statsledernes varemerke.

HØY GJENNOMSNITTSALDER: Sovjetunionen på 1980-tallet var styrt av et Politbyrå der gjennomsnittsalderen var over 70 år, og Sovjet ble med rette kalt for et gammelmannsstyre. Vladimir Putin og hans nærmeste kommer fra den samme kretsen, skriver kronikkforfatteren. Her er den tidligere amerikanske presidenten Jimmy Carter (t.v) sammen med generalsekretæren i Sovjetunionens kommunistiske parti, Leonid Bresjnev, i 1979. Foto: AP
HØY GJENNOMSNITTSALDER: Sovjetunionen på 1980-tallet var styrt av et Politbyrå der gjennomsnittsalderen var over 70 år, og Sovjet ble med rette kalt for et gammelmannsstyre. Vladimir Putin og hans nærmeste kommer fra den samme kretsen, skriver kronikkforfatteren. Her er den tidligere amerikanske presidenten Jimmy Carter (t.v) sammen med generalsekretæren i Sovjetunionens kommunistiske parti, Leonid Bresjnev, i 1979. Foto: AP Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Den overveldende majoriteten av verdens befolkning lever i land der statsledere tilhører den eldre garde. De største nasjonene styres av menn som nærmer seg sytti eller er over sytti år, slik som Kina, India, USA, Pakistan, Brasil, Nigeria, Bangladesh, Russland og Mexico.

De fleste aldrende ledere forventes å fortsette i sin posisjon de nærmeste åra, og lederskapet i verden blir da enda eldre.

KOMMER MED STIKK: President Volodymyr Zelenskyj kommer med et stikk til Putin, etter at et nytt våpen skal ha blitt tatt i bruk i Ukraina. Video: Reuters Vis mer

Gjennomsnittsalderen til statsoverhodene i verden som helhet er 63 år. De unge, kvinnelige statslederne i de små og liberale demokratiene er med å trekke ned gjennomsnittet. Disse demokratiene omfatter Danmark, Finland, Estland, Island, Litauen, Moldova, Sverige, New Zealand og Skottland.

Det er ikke akkurat frihet, demokrati og nyskaping som er de tilårskomne statsledernes varemerke. Menneskehetens kollektive utfordring, den globale oppvarmingen, står heller ikke øverst på agendaen til de mektige lederne, kanskje med unntak av Joe Biden.

Barack Obama uttalte i 2019 at de fleste ting ville vært bedre om flere kvinner styrte verden, og at de fleste problemene skyldes at gamle menn ikke slipper andre fram.

Høy alder generelt kan også bety mer vidsyn, romslighet og visdom. Toleranse og forsonlighet er egenskaper som kan avspeile seg i politisk praksis, noe som Nelson Mandela var en representant for. Men en statsleder kan like gjerne bli mer kompromissløs, rigid og egenrådig med økende alder.

Hvis det demokratiske korrektivet i samfunnet ikke fungerer, vil maktpersoner kunne sementere systemet, slik at de kan bruke sin myndighet til å befeste både sin egen posisjon og sine støttespilleres posisjoner.

Da disse politikerne startet sin karriere, lærte de seg systemets spilleregler, og den kunnskapen kunne de bruke på en strategisk måte på vei oppover, og for til slutt besegle sin posisjon på toppen og regjere derfra i høy alder. De fleste postsovjetiske republikkene har fulgt dette mønsteret.

Det er vanlig at eldre ledere omgir seg med støttespiller fra egen generasjon, fordi støttespillerne har gått de samme gradene på vei mot toppen i det samme systemet, og de kjenner både hverandre og maktspillet. Eksempel på et slikt nettverk er president Putins nærmeste krets som utgjør kjernen i Russlands maktapparat. I likhet med presidenten selv består kretsen av tilårskomne menn.

Sovjetunionen på 80-tallet var styrt av et Politbyrå der gjennomsnittsalderen var over 70 år, og Sovjet ble med rette kalt for et gerontokrati (gammelmannsstyre). Putin selv og hans nærmeste krets, med sin alder nær 70 år, startet sin karriere i det sovjetiske gerontokratiet.

Spesielt i autoritære systemer er det gode odds for å bli gammel i sjefsstolen. I autokratiene sikres makten gjennom konsolidering, kontroll, konformitet og kameraderi. Konsolideringen i maktapparatet finner sted gjennom opportunistisk innordning, karrierisme og privilegier. Et velutbygd sikkerhetspoliti og ensretting i informasjonsrommet sikrer kontroll over befolkningen.

Politiske og sosiale reformer innebærer alltid en viss usikkerhet, mens status quo, altså konformitet, trygger det etablerte systemet og med lengesittende maktpersoner som garantister. Kameraderi sikrer støttespilleres posisjoner. I et slikt autoritært system er det ikke bare gode sjanser å holde på makten fram til høy alder, men også å overlevere makten til allierte eller familiemedlemmer når den tid kommer.

Man kan saktens hevde at høy alder betyr mer erfaring. Men det kommer da an på i hvilken arena erfaringen høstes. De gamle statslederne har ofte i flere år levd bak sikkerhetsbarrierer som hindrer normal kontakt med den pulserende verden utenfor, og de er gjerne omgitt av støttespillere som forteller statslederen det han foretrekker å høre.

Tidvis blir lederne innhentet av virkeligheten slik som da den 71 år gamle president Nicolae Ceaușescu under en tale i Romania vantro opplevde pipekonsert i stedet for applaus fra de utkommanderte massene rett før hans fall.

Og som vi vet: Tidas tann innhenter alle, høy eller lav. Det er ikke til å komme forbi at mengden grå hjernesubstans skrumper i takt med aldringen. Forskningen viser klart at et individs kognitive fleksibilitet avtar fra 50–60 årsalderen, selv om de individuelle variasjonene er betydelige. Den samme forskningen viser likevel at ordforråd og språkevne i liten grad svekkes med økende alder.

Og verbale ferdigheter kommer godt med i maktens korridorer. En kløktig utnyttelse av språket har den tilårskomne lederen findyrket gjennom et yrkesliv i systemet, der målrettet demagogi er pleier å være en del av repertoaret.

Eldre ledere forvalter gjerne statsbærende doktriner, og slike doktriner kan sperre for en åpen, fleksibel og kompromissvillig tilnærming til skiftende utfordringer.

Da er faren for geopolitiske feilgrep stor, og med Ukraina som et tragisk eksempel.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer