Polarforskning

Går mot slutten av sin levetid

Ekstremværet tærer på alt av bygninger, maskiner og installasjoner. Dersom ikke Troll moderniseres frykter vi aktiviteten må reduseres.

UTRYDDNINGSTRUET: Statsbygg har konkludert med at Trollstasjonen på Antarktis går mot slutten av sin levetid. Foto: Tore Meek / NTB scanpix
UTRYDDNINGSTRUET: Statsbygg har konkludert med at Trollstasjonen på Antarktis går mot slutten av sin levetid. Foto: Tore Meek / NTB scanpix Vis mer
Publisert

Det er mer enn 30 år siden den første Trollstasjonen så dagens lys i Maudheimfjellene i Antarktis. Den gangen bare egnet til bruk under den korte og hektiske antarktiske sommeren. Helårsstasjonen ble åpnet i februar 2005 av dronning Sonja, som en del av hundreårsjubileet for Norge som selvstendig nasjon. Nå har tre årtier med ekstremvær satt sine spor. Den nåværende utgaven av Troll går mot slutten.

Troll ligger i mektige Jutulsessen på over 1200 meters høyde ca. 250 km fra kysten av Dronning Maud Land. Barske isgående fraktefartøy sørger for årlige forsyninger. Konteinere blir lastet opp på is-bremmen ved kysten og deretter fraktet i dagevis med beltevogner innover kontinentet. På sommeren lander forskere og teknikere med jetfly på den kilometertykke blåisen et lite stykke fra stasjonen.

Korona har gjort årets sesong spesielt krevende, men strenge protokoller har ført til at vi heldigvis har unngått smitte. Stasjonen er ekstremt vind og værutsatt. Temperaturen kan krype ned mot – 50°. Såkalte katabatiske vinder (framkalt av en kombinasjon av lavtrykk og tyngdekraft som blåser den kalde luften fra det antarktiske høylandet ned mot kysten) river og sliter i bygningsmassen med hastigheter tilnærmet dobbel orkan. Ekstremværet tærer på alt av bygninger, maskiner og installasjoner. Dersom ikke Troll moderniseres frykter vi aktiviteten må reduseres.

Under en befaring sist sesong konkluderte Statsbygg «at dette er en stasjon som går mot slutten av sin levetid». Vann- og kloakksystemet er i sviktende stand. Det samme gjelder boforhold, og kraftforsyning. I løpet av fjoråret kom dermed Klima- og miljødepartementet fram til at det må gjennomføres en konseptvalgsevaluering (KVU) for oppgradering av Troll. Dette kan være starten på en fornyelse som gjør at Norge om noen år vil ha en moderne, framtidsrettet og tilgjengelig stasjon for forskning og tilstedeværelse i Antarktis. Forskning er vi forpliktet til – både som en oppfølging av Antarktistraktaten, og som en nasjon som ønsker å bidra til vår tids store globale klimautfordringer. Det er også et uttalt mål i den siste stortingsmeldingen om Antarktis.

I 1959 ble 12 land, deriblant Norge, enige om å vie Antarktis til fred og vitenskap gjennom Antarktistraktaten. Rundt 30 stater deltar i dag for fullt i dette unike internasjonale samarbeidet, som gjennom 60 år har sørget for å holde en hel verdensdel utenfor skiftende konjunkturer i verdenspolitikken. Betydelig vitenskapelig forskningsaktivitet er en forutsetning blant traktatlandene.

Trollstasjonen er etablert som Norges base for vitenskapelige aktivitet på verdens sørligste kontinent. Norsk Polarinstitutt driver Troll og har omfattende forskningsaktivitet tilknyttet stasjonen. Også KSAT og Norsk institutt for luftforskning (NILU) har vesentlig aktivitet her nede. Troll gir Norge både politisk og faglig legitimitet og bygger dermed også opp under Norges rolle i Antarktistraktatsystemet.

Troll ligger i mektige Jutulsessen på over 1200 meters høyde ca. 250 km fra kysten av Dronning Maud Land. Foto: Norsk Polarinstitutt
Troll ligger i mektige Jutulsessen på over 1200 meters høyde ca. 250 km fra kysten av Dronning Maud Land. Foto: Norsk Polarinstitutt Vis mer

Forskning og overvåking er en sentral aktivitet i Dronning Maud Land. Helårsstasjonen drives for å overvåke miljø og klima. Norske bidrag til langsiktige overvåkningsprogrammer vil være av stor verdi for våre strategiske interesser og politikk i Antarktis. Dette er klodens mest øde og utilgjengelige kontinent. Likevel er det her nøkkelen til noen av våre største samfunnsutfordringer ligger gjemt.

Det veldige området rundt Sørpolen er helt sentralt med tanke på framtidige klimaendringer, økning av havnivå og global matforsyning. Kunnskap om hvordan Antarktis påvirker globale systemer kan ikke overdrives. Den er i vår alles interesse.

FN-panelets siste klimarapport viser at ismassene smelter og forventes å smelte mer. Jordas havnivå stiger som følge av istapet. Rapporten anslår en stigning på cirka 0,5 meter innen 2100, enda mer dersom vi ikke greier å begrense den globale oppvarmingen. Når havet varmes opp påvirker det ikke bare havsirkulasjonen i seg selv, men også marint dyreliv som igjen påvirker globale samfunn, samt fiskeri og matproduksjon.

Vi trenger å vite mer om hvordan den antarktiske iskappen og havet rundt påvirker klimaet. Dette krever samlet global forskningsinnsats. Samtlige norske forskningsmiljøer og sentrale myndigheter må bakke opp og tilrettelegge slik at vi kan bidra aktivt i den store internasjonale dugnaden. Vi må delta i å utvikle kunnskapen som kreves for å finne løsninger på morgendagens utfordringer. Til det arbeidet trengs en moderne, funksjonell og oppgradert forskningsstasjon.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer