På Europas strømmarked settes prisen av den dyreste enheten strøm som kjøpes, marginalprisen. Tørke i tradisjonelle vannkraftregioner globalt, som Sør-Amerika og Kina, kombinert med samfunnets gjenåpning etter pandemien, har økt etterspørselen og femdoblet gassprisen over det siste året.

Samtidig har Vladimir Putins Gazprom tilbakeholdt russisk gass til det europeiske markedet i påvente av tillatelse til å ta i bruk den nye gassrørledningen Nord Stream 2. Sist, men ikke minst har den markante økningen i prisen for å slippe ut CO₂ i EUs kvotehandelssystem, som i forrige uke lå på utrolige 90 euro per tonn, også bidratt til strømpriser på kontinentet i desember på over 2,6 kroner per kilowatt-time.

Med langt større andel av husholdningsbudsjettet brukt på energi enn i Norge, har prisøkningen i Europa blitt møtt med sterke reaksjoner. I redsel for å gjenopplive bevegelser som «De gule vestene» har Spania, Frankrike og Italia innført støtteordninger – lenge før den norske regjeringen.

Spania senket merverdien på strøm fra 21 til 10 prosent allerede tidlig i september foruten å oppheve nasjonal strømskatt for husholdninger med lav inntekt, mens Frankrike innførte makspris på elektrisitet og Italia betalingslettelser ut året. I EU har det foregått intense diskusjoner om tiltak på kort og lang sikt, og i oktober utarbeidet Europakommisjonen en egen verktøykasse med en rekke tiltak som støtteordninger og skattelettelser.