DEBATT

Strømpriser i Europa:

Gassens vrede

Med langt større andel av husholdningsbudsjettet brukt på energi enn i Norge, har prisøkningen i Europa blitt møtt med sterke reaksjoner.

TOK GREP: Spania senket merverdien på strøm fra 21 til 10 prosent allerede tidlig i september foruten å oppheve nasjonal strømskatt for husholdninger med lav inntekt, mens Frankrike innførte makspris på elektrisitet og Italia betalingslettelser ut året, skriver artikkelforfatteren. Her fra en protest i Spanias hovedstad Madrid mot høye strøm- og gasspriser tidligere i høst. Foto: Atilano Garcia / Shutterstock
TOK GREP: Spania senket merverdien på strøm fra 21 til 10 prosent allerede tidlig i september foruten å oppheve nasjonal strømskatt for husholdninger med lav inntekt, mens Frankrike innførte makspris på elektrisitet og Italia betalingslettelser ut året, skriver artikkelforfatteren. Her fra en protest i Spanias hovedstad Madrid mot høye strøm- og gasspriser tidligere i høst. Foto: Atilano Garcia / Shutterstock Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Paal Frisvold
Paal Frisvold Vis mer

På Europas strømmarked settes prisen av den dyreste enheten strøm som kjøpes, marginalprisen. Tørke i tradisjonelle vannkraftregioner globalt, som Sør-Amerika og Kina, kombinert med samfunnets gjenåpning etter pandemien, har økt etterspørselen og femdoblet gassprisen over det siste året.

SMITTE: Camilla Stoltenberg, direktør FHI utrykker bekymringer for utviklingen av smitte av omikron-varianten. Video: Anabelle Bruun / Reporter Vilde Sofie Einan Vis mer

Samtidig har Vladimir Putins Gazprom tilbakeholdt russisk gass til det europeiske markedet i påvente av tillatelse til å ta i bruk den nye gassrørledningen Nord Stream 2. Sist, men ikke minst har den markante økningen i prisen for å slippe ut CO₂ i EUs kvotehandelssystem, som i forrige uke lå på utrolige 90 euro per tonn, også bidratt til strømpriser på kontinentet i desember på over 2,6 kroner per kilowatt-time.

Med langt større andel av husholdningsbudsjettet brukt på energi enn i Norge, har prisøkningen i Europa blitt møtt med sterke reaksjoner. I redsel for å gjenopplive bevegelser som «De gule vestene» har Spania, Frankrike og Italia innført støtteordninger – lenge før den norske regjeringen.

Spania senket merverdien på strøm fra 21 til 10 prosent allerede tidlig i september foruten å oppheve nasjonal strømskatt for husholdninger med lav inntekt, mens Frankrike innførte makspris på elektrisitet og Italia betalingslettelser ut året. I EU har det foregått intense diskusjoner om tiltak på kort og lang sikt, og i oktober utarbeidet Europakommisjonen en egen verktøykasse med en rekke tiltak som støtteordninger og skattelettelser.

På EUs energiministermøte i oktober ble det levnet liten tvil om at kombinasjonen av økte gasspriser og fortsatt utilstrekkelig produksjon av fornybar energi er hovedårsaken til det uakseptable høye prisnivået. Anført av Spanias energiminister foreslo derfor seks EU-land å innføre mekanismer for å frakoble gassprisen fra resten av strømmarkedet – og innføre egne EU-styrte forhandlinger med gassleverandørene.

Dette vil gjøre det billigere å kjøpe strøm fra vann-, vind- og solkraft enn fra gasskraft. Forslaget møtte motbør av et flertall av landene som ønsket å slå ring om et markedsbasert indre energimarked. På lang sikt er likevel våre europeiske naboene unisont enige om behovet for å bygge ut langt mer hjemmeprodusert fornybar kraft og styrke forbindelsene mellom de nasjonale strømmarkedene, samtidig som det innføres tiltak for å strupe forbruk av den kostnadsdrivende importerte gassen.

EUs grunnlov, Lisboatraktaten, slår fast at valg og forvaltning av energikilder ene og alene er opp til landene selv. Derimot skal EU-samarbeidet sikre et velfungerende energimarked, med sikker forsyning, fremme energisparing og utvikling av fornybar kraft. Lisboatraktaten gir også EU myndighet til å innføre tiltak som reduserer klimagassutslipp og føre en felles klimapolitikk. Så hvilke grep kan EU ta for å nå målet om redusert forbruk av naturgass?

I EUs Grønne giv vies utfasing av fossil gass stor oppmerksomhet. EU-landene ser for seg tre tiltak. Først og fremst i regelverkspakken «Fit for 55» fra i sommer hvor en rekke rettsakter skal bidra til å kutte klimagassutslipp med minst 55 prosent innen 2030. I Kommisjonens bakgrunnsdokument fremkommer det at 55-prosentmålet vil resultere i 25 prosent reduksjon av gassforbruket.

Et annet tiltak tar fatt i hvordan eksisterende energi-infrastruktur kan sammenkobles for å fase inn nye energibærere som hydrogen og biogass. Problemet er den økonomisk svært lønnsomme verdikjeden for gass blokkerer for utvikling av alternative energibærere som hydrogen og biogass. En web av rørledninger frakter i dag fossilgass rundt i hele Europa med tilhørende infrastruktur til oppvarming av hus og bygg.

I fjor sommer la Kommisjonen derfor fram en melding som markerte starten på EUs arbeid med å utfase naturgass, slik energikommissær Kadri Simson uttalte under lanseringen av meldingen. Etter grundig debatt om meldingen i Ministerrådet og Europaparlamentet legger Kommisjonen i disse dager fram en omfattende pakke, «Fit for 55, part 2» med forskrifter som skal innføre preferanser og økonomiske incentiver for bl.a. produksjon og distribusjon av fossil-fritt hydrogen og biogass.

Det tredje området er taksonomien. Klassifiseringssystemet pålegger investorer, fond og banker høyere finanskostnader for investeringer i selskaper med aktiviteter som ikke tilfredsstiller ett av de seks bærekraftskriteriene, gjør vesentlig skade på de fem andre eller bryter internasjonale sosiale rettigheter.

Slik vil EU skape kapitaltørke for fossile og ikke-bærekraftige aktiviteter, samt rydde opp i dagens mylder av bærekraftighetsmål og unngå grønnvasking. Den 22. desember skal Kommisjonen presentere hvordan taksonomien vil anse bruk av naturgass og kjernekraft. Kilder i Brussel tilsier begge vil komme med, men med skjerpede krav til teknologi, avfall og CO₂-utslipp.

Mens kjernekraftens levetid er uendelig, vil gass tillates for en overgangsperiode og bare i områder der den bidrar til overgangen fra kull til fornybar kraft.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer