KOMMENTARER

Krigen i Ukraina

«General armageddon» slo til

Han har terrorbombing og sult øverst på sin militære CV. Lørdag ble general Sergej Surovikin sjef for de russiske styrkene i Ukraina, skriver Morten Strand.

TØFF TYPE: General Sergej Surovikin er Putins nye øverstkommanderende i Ukraina. Foto: AP / NTB
TØFF TYPE: General Sergej Surovikin er Putins nye øverstkommanderende i Ukraina. Foto: AP / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Det tok litt over et døgn før Sergej Surovikin satte sin signatur på krigen i Ukraina. Over en rekke av Ukrainas større byer haglet det bomber mandag morgen. «Strategien» så ut til å være like enkel som klar: Bombing av sivile mål for å spre mest mulig terror i en størst mulig del av den ukrainske befolkningen. Og i den grad man kunne, målrettede angrep på ukrainsk infrastruktur, som strøm, gass og vannforsyning. Hensikten ser ut til å være å gjøre forholdene mest mulig ulevelige for den ukrainske sivilbefolkningen.

BESKJED TIL FOLKET: Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj beskriver angrepene i Kyiv som «terrorisme», i en video publisert på Telegram. Vis mer

«Strategien» er ikke ny. Men den kan se ut til å være forsterket. For det som kjennetegnet Surovikin som øverstkommanderende for de russiske styrkene i Syria i 2015 var nettopp terrorbombing av sivile mål, også - trolig i forståelse med den syriske diktatoren Bashar al-Assad - med kjemiske våpen. Og militær blokade av byer og bydeler, for å sulte ut sivilbefolkningen, for å få dem til å gi opp motstanden, og underkaste seg kravene til den militære overmakten.

Mens verden fortsatt bare forbereder seg på de store bølgene av klimaflyktninger, så kan vi denne vinteren stå foran den første store bølgen av inneklima-flyktninger. Med fryste vannrør og innetemperaturer på minus ti grader, må innbyggerne i Ukrainas storbyer rømme til hus med ved- eller kull-fyring på landet, eller til EU, for ikke å fryse i hjel. Putins krig er nå en krig med alle midler, rettet særlig mot de sivile, for å fryse dem ut av Ukraina. Ikke allegorisk ment, men bokstavelig.

«General armageddon» skal være Surovikins kallenavn blant sine russiske offisers-kolleger. Trolig er det ikke ment som noe kompliment, for det henspeiler på den bibelske profetien om endetiden, om verdens undergang. Men Ukraina er ikke Syria. Det som i Syria var en borgerkrig, der Russlands deltakelse på presidentens side ble tungen på vektskåla, er krigen i Ukraina en invasjon som framfor noe har samlet ukrainerne i sin motstand mot okkupantene, som nå er på vikende front.

EKSPLOSJON: Mandag 10. oktober våknet flere ukrainere til eksplosjoner i flere byer. I Dnipro ble det som skal være to missiler fanget på film i det de treffer et boligområde. Reporter: Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. Vis mer

Den russiske strategien i Syria lar seg ikke umiddelbart kopiere i Ukraina. Én ting er at de ukrainske byene er for store, for mange, og for langt unna, til at alle kan jevnes med jorda, slik Surovikin gjorde med for eksempel Aleppo i Syria. En annen er at de russiske presisjonsvåpnene som ble brukt i Syria, allerede er brukt - og brukt opp - i Ukraina. I Syria skjøt russerne presisjonsbomber fra Kaspihavet, over hele Svartehavet, og traff presise mål i Syria. I Ukraina bomber man nå med upresise våpen, fordi - mener vestlige militær-analytikere - det ikke er flere presise våpen tilbake.

Med bedre ukrainske rakettvern-systemer, som de nå vil få mye mer av fra Vesten, er det begrenset hvor mye Putin kan ødelegge Ukrainas byer. Ukrainerne sier at 40 av 75 russiske raketter i morgentimene mandag ble skutt ned før de nådde sine mål.

Når Putin nå har utnevnt Surovikin til sin øverstkommenderende i Ukraina, så betyr det at han er desperat. Før helga ble en av Russlands president Putins babyer - Kertsj-brua - angrepet. Brua var et prestisjeprosjekt som forbant Krim med Russland, og en avgjørende forsyningslinje for all transport til Krim, som Putin annekterte allerede i 2014. Angrepet er et prestisjenederlag for Putin på linje med at han ble jaget da han forsøkte å ta Kyiv i okkupasjonens første uker, og da han ble jaget ut av hele Kharkiv fylke i september.

Terrorbombingen av ukrainske byer mandag morgen er en like desperat handling som tvangsrekrutteringen av 300 000 nye soldater som begynte for to uker siden. Den kaotiske tvangsrekrutteringen har vist at de 300 000 bare er et tall, og at det egentlige tallet kan bli mye høyere.

Spørsmålet er hva dette vil bety på slagmarken, om de nye rekruttene bare er dårlig utstyrt og trent kanonføde, eller om de vil utgjøre en militær forskjell. Putin har nå brukt veldig mange av sine kort. Han har brukt mange av sine elitetropper, der mange falt i krigens første fase. Og han har brukt tvangsrekruttering, ikke bare i de okkuperte områdene, men også i Russland selv. Han har et jerngrep på det russiske sivilsamfunnet som kan glippe når døde soldater også kommer tilbake til de russiske storbyene.

Bruken av «General armageddon» kan være det siste desperate grepet Putin har i sin redskapskasse. Før han eventuelt griper til taktiske atomvåpen. Og da er heller ikke «armageddon» allegorisk ment. Da kan det i så fall bli helt konkret.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer