Drapene i Myanmar

Generalenes skrekkabinett

Diktaturet i Myanmar henretter fire ledere.

PROTESTERER: Demonstranter mot militærkuppet i Myanmar i februar 2021. Nå skrus diktaturet brutalt til. Foto: REUTERS / NTB
PROTESTERER: Demonstranter mot militærkuppet i Myanmar i februar 2021. Nå skrus diktaturet brutalt til. Foto: REUTERS / NTB Vis mer
Publisert

Da burmeserne i vår feiret nyttår, benyttet general og diktator Min Aung Hlaing anledningen til høytidelig å proklamere at han innledet «fredsåret» - i landet av sol og templer.

Mandag, noen uker etterpå, hang fire profilerte opposisjonsledere i hver sin galge.

Blant de drepte er den tidligere landskjente rapperen som ble parlamentsmedlem for opposisjonsleder Aung San Suu Kyis parti, Phyo Zeya Thaw, og demokratiaktivisten Kyaw Min Yu. I en lukket rettssak i januar ble de kjent skyldige for å konspirere for terror.

DEMONSTRERER: Demonstranter trosset advarslene om maktbruk og samlet seg i Myanmars største by Yangon. 27 skal være pågrepet så langt. Video: AP. Programleder: Julie Tran Vis mer

Militærdiktaturets «fredsår» blir dermed i stedet et år med forsterket politisk terror. Det er en del av generalenes rituelle, orwellianske «ny-språk», å gjøre svart til hvitt, ondt til godt. Men dette språket er det ingen, verken hjemme eller ute, som lenger tror på.

Nabolandene i ASEAN, sammenslutningen av sørøst-asiatiske land, ble overrasket over at de fire faktisk ble henrettet. For henrettelsene, og den konstruerte dommen mot Suu Kyi (77) fra april på fem års fengsel for korrupsjon, er et klart skritt i gal retning, en retning som ASEAN i klare ordelag har advart mot. De vil ikke ha et brutalt militærdiktatur med en destabiliserende undertrykkelse som kan ha smitteeffekt, i sin midte.

USA har appellert til Kina for å legge press på myndighetene i Myanmar for ikke å henrette flere av de mange hundre som har fått dødsdommer, snart halvannet år etter det sjokkerende kuppet som la demokrati-forsøkene i landet i grus.

Nå er det ingen grunn til å vente at generalenes nærmeste støttespiller, Kina, skal legge noe stort press på de myanmarske myndighetene. Den kinesiske visestatsministeren sier rituelt at landet ikke pleier å blande seg inn i andre lands anliggende.

Myanmars andre viktige allierte, Russland, er som kjent opptatt på annet hold, men er en fast leverandør av våpen, og dessuten en ivrig tilhenger av doktrinen om «ikke-innblanding i andre lands anliggende». Riktignok bare når det passer dem, slik vi ser i Ukraina.

Og her er vi ved noe av kjernen i tilfellet «Generalenes Myanmar». I den stadig mer tilspissede globale kampen mellom demokrati og diktatur, er det ikke lenger noen der ute som kan holde dem - de verste av dem - i øra.

Generalene i Myanmar kan gjemme seg i skyggen av både parti-diktaturet Kina, og krigs-diktaturet i Putins Russland. Demokrati som norn og internasjonal rettesnor taper terreng, og stadig flere kan finne ly der Kina og Russland bidrar til å gi dem dekning.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer