Norges forhold til Russland er vår viktigste relasjon til verden etter vårt forhold til EU. Russland er Norges skjebne, tildelt ved fødselen, om man vil. Og hovedgrunnen til at vårt forhold til USA er viktig, er - nettopp - Russland.

Geografi er skjebne. Så når vi ser på verden fra Oslo eller Kirkenes, så må vi også være så rimelige og kloke at vi innrømmer Russland retten til å se på sin omverden fra Moskva. For uansett hvor banalt der er, så er det grunn til å minne om at perspektiv er viktig - av og til avgjørende - for å forstå utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Geopolitiske spenninger fra lenge før Den kalde krigens tid gjør Russland til det som av og til er en motstander, og av og til en utfordrer. Og en sjelden gang til en nesten uproblematisk venn. Geo-politiske interesser, økonomi, kultur, religion, og ikke minst militære forhold mellom naboer, gjør at forholdet til Russland balanserer på en stram line mellom konfrontasjon og grensesetting på den ene siden, og dialog og samarbeid på den andre.

En regjering ledet av Arbeiderpartiet vil bringe balansepunktet mer i retning av dialog og samarbeid, enn det regjeringen Solberg har representert. En debatt i NRKs Urix på lørdag sist helg, mellom lederen av Stortingets utenrikskomite, Anniken Huitfeldt (Ap), og nestlederen Michael Tetzschner (Høyre), understreker poenget.