LEDER

Gi oss en plan!

Norge har en gjenåpningsplan. Nå trenger vi en gjenreisningsplan etter coronaen.

CORONAPLAN: Statsminister Erna Solberg har lagt fram en gjenåpningsplan for Stortinget. Hun bør også legge fram en plan for gjenreisningen etterpå. Foto: Berit Roald / NTB
CORONAPLAN: Statsminister Erna Solberg har lagt fram en gjenåpningsplan for Stortinget. Hun bør også legge fram en plan for gjenreisningen etterpå. Foto: Berit Roald / NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Regjeringen har lagt fram en gjenåpningsplan for landet. Det er vel og bra, men nå er det mange ting som tyder på at vi også trenger noe annet: En gjenreisningsplan for Norge etter pandemien. Helsa vår, og arbeidslivet, har fått en vanvittig trøkk. Dette må adresseres på en samlet måte.

GRADVIS GJENÅPNING: Statsminister Erna Solberg om de nye tiltakene som skal gjelder fra 16. april. Video: Regjeringen Vis mer

Mandag kom urovekkende tall om utviklingen i studentene psykiske helse. En av seks studenter opplyser at de har hatt selvmordstanker, viser tall fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT). Andelen som sier de sliter med alvorlige psykiske plager, har økt fra 32 prosent i 2018 til 45 prosent i 2021.

Det kan selvsagt hende at kulturelle årsaker bidrar til at selvmeldte psykiske utfordringer som denne undersøkelsen fanger opp, øker. Tendensen har vært stigende over flere år. Det er likevel naturlig å tro at stengte campus og generelt strenge regler i samfunnet som begrenser bevegelighet og sosialisering, bidrar tydelig til den negative utviklingen. Årets undersøkelse er en tilleggsundersøkelse for å måle utviklingen under pandemien, og den viser at økningen i psykiske plager er større enn tidligere.

I arbeidslivet er tallenes tale klar. Hans Christian Holte, som er arbeids- og velferdsdirektør i NAV, sier det tydelig i en nyhetsartikkel i Klassekampen: «Jeg frykter at utenforskapet i samfunnet vårt skal øke.»

Han ser hva som skjer. Den gruppa NAV omtaler som «utsatte arbeidssøkere» er nesten fordoblet fra før pandemien, og til mars i år. Tallet har gått fra 73 900 til 140 400. Alle disse har familie, venner og omgangskrets. Det er ikke uten grunn at sosiale forskjeller og helse troner på toppen av velgernes prioriteringsliste foran høstens Stortingsvalg.

De utsatte arbeidssøkerne er en mangfoldig gruppe: Unge under 30 år, innvandrere fra land utenfor EØS, folk uten fullført videregående og dem som har mindre enn seks måneder igjen med dagpenger. NAV forventer at coronaledigheten vil vare ut 2022 og vel så det. Tallene viser også at hele fire av ti av dages arbeidssøkere har vært ledige siden før mai i fjor.

Tilsammen peker dette mot det som blir den mest akutte politiske oppgaven rett i etterkant av coronapandemien. Det krever en plan, som kan drøftes i Stortinget og være gjenstand for debatt i valgkampen. Slik kan vi ta informerte valg om hvem som har den mest troverdige løsningen.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer