KOMMENTARER

Girer om i jakt på rikfolks luksus

Arbeiderpartiet jakter formuene med et nytt, stort skatteutspill. Antakelig håper de også på mer fart i ulikhetsdebatten i valgkampen.

SKATT: Nestleder i Ap, Hadia Tajik, har lansert et nytt skatteforslag fra Ap. Foto: Hans Arne Vedlog/ Dagbladet
SKATT: Nestleder i Ap, Hadia Tajik, har lansert et nytt skatteforslag fra Ap. Foto: Hans Arne Vedlog/ Dagbladet Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Formueskattedebatten tar for mye plass, sa Erna Solberg til Dagbladet for en drøy uke siden. Det var nok litt ønsketenkning fra statsministerens side. Debatten hadde tross alt slått uheldig ut for Høyre og bidratt tilsvarende positivt for Arbeiderpartiet. Det satte økonomisk ulikhet på dagsorden, den viktigste saken for velgerne i dette stortingsvalget.

Likevel har det gått troll i ord.

Valgkampen er nå mett på utspill fra laksemilliardær Gustav Witzøe og andre. Det har ikke skjedd fordi saken er uviktig, men fordi debatten naturlig nok må gå videre. For hvis økende ulikhet kombinert med voksende formuer er et problem man ønsker å gjøre noe med, er det litt merkelig å bare diskutere formueskatten.

FORMUESSKATT: Statsminister Erna Solberg mener formuesskattdebatten tar for mye plass 16. august 2021. Video: Vegard Krüger / Reporter: Kjetil Kjær Andersland Vis mer

Regjeringen og Erna Solberg får altså ikke nødvendigvis fred, selv om formueskatten er oppbrukt som tema i valgkampen. Et utspill fra Ap’s Hadia Tajik i Dagens Næringsliv i dag bekrefter at en ny, stor skattedebatt er i emning.

Ap girer om i ulikhetsdebatten, og jakter videre på formuene til landets rikeste.

Tittelen i Dagens Næringslivs intervju med Tajik er «-Fritaksmetoden er blitt en ulikhetsmaskin». Det antyder både at saken er nokså komplisert (egentlig ikke – jeg skal forklare), men også at Ap har et tydelig mål om å puste mer liv i ulikhetsdebatten i valgkampen.

Klimasaken har ikke vært helt lett å håndtere for Ap. Skattepolitikk og ulikhet kan få valgkampen over på deres banehalvdel igjen.

I tillegg var det nok nødvendig for Ap å komme på banen. Utfordringen om en tøffere linje i skattepolitikken har ikke bare kommet fra andre partier som SV og Rødt, men også fra ledende økonomer.

Forrige uke skrev de tre økonomene Torfinn Harding, Magne Mogstad og Ola-Andreas Elvik Næss en kronikk i Dagens Næringsliv: «Tett smutthullet for utbytteskatt». De brukte et slående, og enkelt, eksempel. En «riking» som skal kjøpe et hus til 50 millioner, har to valg. Han kan enten ta ut utbytte på 74 millioner, betale 24 millioner i skatt – og kjøpe huset. Eller, han kan gå i banken, låne pengene med sikkerhet i verdier i selskapet sitt, og til slutt ende med en skatteregning som er 17 millioner kroner lavere.

De tre økonomene pirker borti to ting:

Ny forskning fra SSB har vist at ulikhetene i Norge er mye høyere enn den offisielle statistikken til nå har synliggjort. Årsaken til det er at man ikke i tilstrekkelig grad har tatt høyde for verdiene i selskapene. Disse har i tillegg økt kraftig de siste årene.

Dessuten har forskning fra Senter for skatte- og adferdsforskning ved NMBU vist at det ser ut til å ha vært en økning i privat konsum fra selskapene. Det betyr at folk i økende grad bruker verdiene i selskaper til kjøp av for eksempel hytter, biler, båter og liknende.

Det har skjedd etter innføring av utbytteskatten i 2006.

Og dermed er vi tilbake til Hadia Tajiks utspill. Sammen med utbytteskatten i 2006 ble det innført en fritaksmodell. Denne skulle sørge for at man ikke måtte betale skatt på utbytte dersom mottakeren var et selskap. Dette har ført til at landets rikeste har samlet opp store overskudd i sine holdingselskaper – altså morselskapet, ved å flytte utbytter skattefritt fra underselskaper.

Slik har altså landets rikeste kunnet lage store pengebinger. Midlene i holdingselskapene er ikke beskattet, men kan likevel for eksempel brukes som sikkerhet for lån. Dette er altså «ulikhetsmaskinen», som Hadia Tajik kaller det.

Spørsmålet er bare hvordan man kan reparere maskinen, uten at den samtidig begynner å harke.

Høyre og Jan Tore Sanner har sett utviklingen, luktet lunta og varslet seint i juli innstramming i reglene for privat bruk av selskapers hytter, biler og båter – uten å være helt konkret på hvordan.

Forskningsleder ved Skatteforsk på NMBU, Annette Alstadsæter, har sagt at regelendringene i så fall må være tydelige – slik at det ikke baseres på skjønn, og blir lett å omgå og vanskelig å håndheve for skattemyndighetene.

Det er nettopp vilje til dette Ap og Hadia Tajik signaliserer når de peker på fritaksmetoden. Det går rett inn i kjernen av lovgivningen. Tajik har også sikret seg ryggdekning fra både Senterpartiet og SV, som sier de støtter en gjennomgang av denne regelen.

Høyre sier de er imot.

Dette åpner en ny front i valgkampen. Så gjenstår det å se om viljen til å tette skattehullet også er der etter at velgerne har sagt sitt.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer