DEBATT

Trond Giske

Giske har ikke gjort seg fortjent til noen tilgivelse

Tilgivelse og gjenvunnet tillit er ikke noe man får på automatikk fordi tiden har gått. Man må gjøre noe mer for å gjøre seg fortjent til det.

HAR ALDRI AKSEPTERT «DOMMEN»: Tenk så annerledes det kunne sett ut, om Giske opptrådte på en annen måte, skriver Trygve Harlem Losnedahl. Foto: Terje Bendiksby / NTB Scanpix
HAR ALDRI AKSEPTERT «DOMMEN»: Tenk så annerledes det kunne sett ut, om Giske opptrådte på en annen måte, skriver Trygve Harlem Losnedahl. Foto: Terje Bendiksby / NTB Scanpix Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Trond Giske har aldri akseptert «dommen» mot seg, altså partiets konklusjon om at han ved flere anledninger hadde brutt partiets retningslinjer om seksuell trakassering.

Jeg forstår det som at Giske mener anklagene dels ikke stemmer, og dels ikke var så alvorlige som det er blitt fremstilt av enkelte varslere. Da kan man også forstå at han ikke vil be om tilgivelse (for alle handlingene han ble felt for).

Man kan ikke forvente at en som mener seg uskyldig dømt skal vise anger og be om tilgivelse for noe han mener han ikke har gjort.

Man kan likevel forvente at han respekterer at avgjørelsen er tatt, og at han går videre, primært av respekt for ofrene, men også av respekt for partiet. I stedet for å akseptere konklusjonen og gå videre, har Giske gjort det motsatte. Han har arbeidet jevnt og trutt mot partiets avgjørelse, mot at varslerne skal bli trodd og mot at varslene skulle få konsekvenser for han.

Fra dag én etter «fallet» har han søkt ny makt i partiet. Han var for eksempel lynraskt tilbake som hovedtaler på AP-arrangement i 2018, og som leder av et organisasjonsutvalg.

Vi vet ikke hvordan han har jobbet i kulissene (i hvert fall ikke jeg), men vi vet at han i oktober 2018 jobbet for at partiet skulle omgjøre sin konklusjon om at han hadde brutt retningslinjene om seksuell trakassering. Han og advokatene hans hadde antagelig jobbet grundig, ettersom han la frem mer enn 70 sider med «dokumentasjon» som skulle renvaske han.

Da partiet i februar 2019 likevel fastholdt konklusjonen om at Giske hadde brutt retningslinjene, brukte han anledningen til å gjenta for mediene at konklusjonen om at han hadde brutt retningslinjene om seksuell trakassering var feil.

Så i oktober 2019 skrev hans ektefelle, Haddy Njie, en bok som blant annet beskrev varsel mot Giske som løgn. Men har Giske noe med at Njie skrev bok? Ja, han kunne åpenbart påvirket innholdet i boka. Njie var jo ikke akkurat selv vitne til hendelsene. Og det er egentlig veldig lite trolig at Njie hadde publisert boken om Giske var sterkt mot det.

Giske (eller hans folk) har også jobbet opp mot mediene for å undergrave og spille ned varslene. Vi lesere har i begrenset grad innsikt i kommunikasjonen mellom Giske og redaksjonene, men det er kjent at han i 2019 fikk Morgenbladet til å trekke en kommentar fordi kommentaren brukte begrepet «seksuell trakassering» om Giskes adferd. Det ville overraske meg veldig om dette er det eneste eksempelet.

Giske har altså gjennomgående jobbet mot partiets avgjørelse, mot at varslerne skal bli trodd og mot at varslene skulle få konsekvenser for han. Det virker som han har tenkt at så lenge det ikke foreligger en rettskraftig dom mot han, så er det fortsatt bare ord mot ord, og at konklusjonen av partiets behandling av varslene bare er enda en mening om saken.

Da har han misforstått og feilvurdert. Vi andre legger konklusjonen av partiets behandling til grunn, også fordi den er underbygget av flere historier som er fortalt offentlig av varslere.

I lys av denne fremferden siden «fallet», fremstår også hans offentlig unnskyldninger som luft. Han sa kanskje offentlig «unnskyld», men han har handlet som om han ikke har hatt noe å unnskylde. Jeg tror ikke varslerne eller mange andre i dag oppfatter unnskyldningene som stort annet enn et handlingspunkt i en «comeback»-strategi.

Tilgivelse og gjenvunnet tillit er ikke noe man får på automatikk fordi tiden har gått. Man må gjøre noe mer for å gjøre seg fortjent til det. Å respektere avgjørelser som er tatt og å vise anger er gode steder å starte. Det har ikke Giske gjort.

Og tenk så annerledes det kunne sett ut, om Giske opptrådte på en annen måte. La oss si han hadde akseptert partiets konklusjon da den kom, selv om han var uenig i den. La oss si han ga en oppriktig unnskyldning og tok seg et par års timeout hvor han nektet å kommentere saken - og slik ga både varslere og partiet fred.

Hvis han etter et par år hadde ønsket å ta del i partiarbeidet igjen, tror jeg døren ville stått åpen for han i hele partiet, ikke bare i Trøndelag.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vil du logge inn før du fortsetter?

Det koster ingenting, men det hjelper oss med å tilby deg en bedre leseropplevelse.

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer