DEBATT

Skjenkestopp:

Gjestfriheten lenge leve!

Litt gjestfrihet i form av mer forståelse for hva utelivet i Norge faktisk bidrar med til fellesskapet og trenger fremover for å kunne overleve, hadde nok redusert noe av den (berettigede) klagingen over restriksjoner.

MER SMITTE?: Er det virkelig sånn at det ville blitt mer smitte i samfunnet om jeg tok et glass vin til maten på den restauranten som fortsatt er åpen? spør kronikkforfatteren. Foto: Shutterstock
MER SMITTE?: Er det virkelig sånn at det ville blitt mer smitte i samfunnet om jeg tok et glass vin til maten på den restauranten som fortsatt er åpen? spør kronikkforfatteren. Foto: Shutterstock Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

I Norge heter det som liksom er åpent nå, men likevel mer eller mindre stengt ned, utelivet. Utenfor våre grenser, i dette litt (for noen) suspekte EU og Europa, heter denne sektoren «hospitality sector». Og hva betyr hospitality? Jo, akkurat det vi ønsker oss når vi skal ut, nemlig gjestfrihet! Og det får vi som regel når vi oppsøker restauranter, reiselivet og opplevelsesbransjen.

GJENGANGER: Det betyr fortsatt mye for Karsten Warholm å vinne priser. -Å gjenta suksess er kanskje vanskeligere enn folk tror, mange synes nok det her livet blir ensidig. Video: Ragna Kristine Sandholt / Lars Eivind Bones Vis mer

Vi vil møte denne gjestfriheten når vi går ut for å hygge oss, enten over et glass i baren, et måltid, på dans, når vi sjekker inn på hotellet, kommer til noen som har noe å vise frem eller tilby, med andre ord: når vi vil koble litt av. Gjestfrihet bidrar til god stemning og kanskje også at vi blir nærmere knyttet til hverandre – både personlig og profesjonelt.

Hele den norske gjestfrihetsbransjen har igjen mer eller mindre fått yrkesforbud. Og de som jobber der, har blitt utfordret på nettopp gjestfriheten i disse to årene vi snart har lagt bak oss; kelneren må gå med munnbind, be gjestene om å gå med munnbind, sprite hendene, holde avstand, skrive inn hvem de er, scanne en QR-kode før de kommer inn, stenge tidligere enn normalt.

Bransjen har tatt det på strak arm, og klaget lite. Men nå får den heller ikke servere det de fleste liker å få servert når de er på bar, restaurant, hotellweekend eller i pausen på teateret. Vi snakker alkohol. Altså minst halvparten av et hyggelig måltid, eller det glasset du har gledet deg til på fredag med venner på byen, sidersmakingen det hadde vært lærerikt å være med på, eller julebordet selvfølgelig.

Jeg skulle ønske regjeringen, som jeg har full respekt for at har en veldig tøff jobb med å lose oss gjennom denne vedvarende pandemien, hadde brukt litt mer tid på å finne ut av om skjenkeforbudet faktisk står seg juridisk i møte med smittevernbestemmelsene. Det burde vært mulig – så langt ute i denne pandemien som vi nå er – å prøve og skille på et glass vin til maten på en restaurant der folk sitter ned, og alkoholservering på barer og danse- og minglesteder.

De som har reagert sterkest nå på skjenkeforbudet (ut over oss gjester som savner utelivet), er aktører som driver mat- og drikkeservering – og som lever av å være gjestfrie. I tillegg til gjestfriheten, har de i løpet av de snart to siste årene, også blitt gode på smittevern.

De vet at blir det smitte og problemer på deres sted, er det kroken på døra og null kroner inn. Denne bransjen har tatt støyten i stor grad siden 12. mars i fjor – og har dessverre ikke fått så mye igjen for det – bortsett fra god kunnskap om smittevern, og et par svært gode måneder i høst. Folk flest var ganske klare for litt gjestfrihet, for å si det sånn.

Så hva nå? Etter en tøff runde for å få på plass en lønnsstøtteordning som vi ikke vet hvordan vil virke hverken på kort eller lengre sikt - hvor mange kaster inn eller må kaste inn håndkledet? - burde det være på sin plass også å vurdere hvordan det på best mulig måte kan bidras til at gjestfrihetsbransjen kan opprettholdes ikke «bare» med statlige kroner og hjelpetiltak.

Er det virkelig sånn at det ville blitt mer smitte i samfunnet om jeg tok et glass vin til maten på den restauranten som fortsatt er åpen? Denne bransjen må tas på alvor. Går du ut for å spise, vil du også ha noe godt å drikke til.

Det er lite overstadighet å melde om på spisesteder. Fra The Hospitality Sector ute i verden: Ifølge IARD (International Alliance for responsible drinking) meldes det om merkbare negative virkninger på folks sosiale og mentale tilfredshetsfølelse som følge av stengte barer og restauranter. I mange land er utelivet mer sentralt i folks hverdag enn det tradisjonelt har vært i Norge, fordi det er mer vanlig å treffes ute over et måltid, en kaffe eller et glass enn hjemme hos hverandre.

I de store byene i Norge har dette blitt ganske normalt de siste ti, tjue årene, og under pandemien har det vært tøft for mange fordi en stor del av de sosiale vanene er blitt borte. Dette er noe som burde tas med i vurderingene som gjøres når tiltak skal besluttes.

Litt gjestfrihet i form av mer forståelse for hva utelivet i Norge faktisk bidrar med til fellesskapet og trenger fremover for å kunne overleve, hadde nok redusert noe av den (berettigede) klagingen over restriksjoner.

Byer og steder der folk vil bo og være uten sosiale arenaer for treff og hygge, er ikke det vi vil ha på andre siden av pandemien. Kanskje greit å jobbe for etterlevelse for alle med dette bibelsitatet sånn på tampen: «Vær gjestfrie mot hverandre uten å klage.» (1. Peter 4:9).

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer