DEBATT

Voldsoffererstatning:

Gjør vondt verre

Det foreslåtte lovforslaget har en nærmest totalt manglende forståelse for hva de voldsutsatte står i. Det er det store paradokset når loven omhandler voldsoffererstatning.

«AVSLÅTT»: Om loven om voldsoffererstatning blir vedtatt, vil det uten tvil bli enklere og mer effektivt å behandle erstatningskrav. Det vil i en stor overvekt av sakene bare være å finne frem «AVSLÅTT»-stempelet, skriver Endre Bendixen. Foto: Kjell Inge Søreide
«AVSLÅTT»: Om loven om voldsoffererstatning blir vedtatt, vil det uten tvil bli enklere og mer effektivt å behandle erstatningskrav. Det vil i en stor overvekt av sakene bare være å finne frem «AVSLÅTT»-stempelet, skriver Endre Bendixen. Foto: Kjell Inge Søreide Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Justis- og beredskapsdepartementet sendte i fjor en ny lov om erstatning til voldsutsatte ut på høring. Lovforslaget ble utsatt for sterk kritikk. Både fra oss i Stine Sofies Stiftelse og fra flere andre organisasjoner.

NY PRESIDENT: Ap bekrefter at de vil ha Masud Gharahkhani som stortingspresident. Han ble presentert på en pressekonferanse onsdag 24. november. Bilder fra NRK. Vis mer

Likevel ble det før regjeringsskiftet lagt fram et forslag til en helt ny voldsoffererstatningslov. Pressemeldingen sier: «Dagens voldsoffererstatningslov er komplisert og lite tilgjengelig. Ordningen oppleves urettferdig og uforutsigbar, og voldsutsatte må i snitt vente i 420 dager fra de sender inn søknad til Kontoret for voldsoffererstatning, til de får svar på søknaden».

På tross av denne negative karakteristikken, representerer likevel dagens lov en bedre løsning enn den som nå er framlagt for Stortinget. Vi ser at endringene som er gjort ikke kan rettferdiggjøres og er svært bekymret for konsekvensene for vold- og overgrepsutsatte barn dersom forslaget blir vedtatt.

På vårt kurs og mestringssenter, Stine Sofie Senteret, får vi besøk av ca. 500 voldsutsatte barn og søsken, samt trygge omsorgspersoner hvert år.

Hos oss er det ingen krav om dom. Hadde vi hatt det, ville svært få fått hjelp. Hvorfor? Fordi man i mange vold- og overgrepssaker står i en situasjon hvor det blir barnets ord mot voldsutøvers ord. Beklageligvis blir det i disse tilfellene oftere lagt vekt på voldsutøverens ord.

Henleggelse i vold- og overgrepssaker betyr ikke at det ikke har skjedd. Svært mange barn strever med følgeskader av det de har opplevd. Traumer og vanskelige tanker, følelse av utenforskap, redsel og en sterk følelse av å ikke bli trodd.

Voldsoffererstatning trekkes ofte fram som svært viktig av våre brukere. De får en følelse av å bli trodd på tross av at bevisene ikke er gode nok i en rettssak. Til nå har voldsoffererstatningen etter vår oppfatning vært en anerkjennelse fra det offentlige av at den voldsutsatte faktisk er voldsutsatt.

Ved ny voldsoffererstatningslov fjernes denne anerkjennelsen. Lovforslaget sier at man skal kunne søke om voldsoffererstatning uten fellende dom, men vi ser at det for voldsofre likevel vil være nærmest umulig å få erstatning.

Hvordan vi kan si dette? For det første er det krav om klar sannsynlighetsovervekt – et krav som man sjeldent vil oppnå i disse sakene.

For det andre er lovens virkeområde for snever. En rekke lovbrudd, alt fra tvang til seksuelt krenkende atferd ovenfor barn under 16 år, er ikke tatt med. Dette viser at veldig mange erstatningskrav med vold- og overgrepssaker på barn, ikke vil vinne fram om forslaget til ny lov blir vedtatt.

Det framstår for oss helt uforståelig at det i den nye loven også er foreslått at voldsutøver skal tas inn som part i erstatningssaken. Det kan argumenteres med at en ut fra voldsutøver sitt ståsted må få motgå de påstander som framsettes, når staten vil kunne kreve regress.

Det som er totalt fraværende i denne vurderingen er hvordan voldsutsatte barn skal kunne forholde seg til dette. Spesielt i de sakene der voldsutøver er en person i nær relasjon med barnet. Hvordan dette passer sammen med en barns beste-vurdering er heller uklart. Vår klare spådom er at de aller færreste av barna vil tørre å ta den kampen.

Det foreslåtte lovforslaget har en nærmest totalt manglende forståelse for hva de voldsutsatte står i. Det er det store paradokset når loven omhandler voldsoffererstatning.

Dersom loven blir vedtatt slik den er i dag vil det uten tvil bli enklere, raskere og mer effektivt å behandle voldsoffererstatningskrav. Det vil i en stor overvekt av sakene, særlig de hvor det ikke foreligger fellende dom, bare være å finne fram «AVSLÅTT»-stempelet.

Vi håper at justiskomiteen finner fram det samme stempelet når denne loven skal behandles.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer