LEDER

Regjeringen på ulvejakt

Gledelig stans i uansvarlig ulvejakt

Demoniseringen av ulven antar mytiske proporsjoner. Nå er rettsvernet ulvens siste håp.

BESKYTTET: To heldige hannulver i naturparken på Langedrag. Fra nyttår ønsket regjeringen å sette igang jakt på 25 ulver i ulvesonen, men det er midlertidig forbudt av Oslo tingrett. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
BESKYTTET: To heldige hannulver i naturparken på Langedrag. Fra nyttår ønsket regjeringen å sette igang jakt på 25 ulver i ulvesonen, men det er midlertidig forbudt av Oslo tingrett. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Like før jul vedtok regjeringen å drepe 25 ulv innenfor ulvesonen. Jakten på to helnorske og to grenserevir i Hornmoen, Bograngen og Rømskog var planlagt å starte allerede 1. januar. I tillegg ønsker regjeringen å drepe de resterende ulvene i Slettåsreviret. Det er snakk om to valper som er alene igjen etter at foreldrene ble skutt bare et par hundre meter utenfor ulvesonen tidligere i desember. Regjeringen vil dermed fortsetter dermed den uansvarlige nedslaktingen av en kritisk truet art.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) hevder vedtaket er i tråd med Stortingets bestandsmål, men det er heller tvilsomt, mener WWF Verdens naturfond. Etter at foreldreparet i Slettåsreviret ble skutt, er det bare igjen tre intakte helnorske revir. Det tilsvarer bestandsmålet. Med regjeringens nye vedtak havner vi under målet. Fellingen kan dessuten være ulovlig. I juli fastslo Oslo Tingrett at skytingen av Letjenna-flokken innenfor ulvesonen var ulovlig, fordi staten ikke hadde gitt ulvefamilien rettsvernet den hadde krav på. Staten har anket dommen, og ny rettssak er berammet til juni neste år. I mellomtida ønsket regjeringen å legge opp til ytterligere lisensjakt i ulvesonen.

Nå er planene foreløpig stoppet, etter en gledelig nyhetsmelding torsdag. Oslo tingrett har vedtatt et midlertidig forbud mot jakt i de fire revirene.

Stortingsflertallet med Sp i spissen har lenge hatt et følelsesstyrt syn på et av landets mest utrydningstruete rovdyr som før neste års jakt utgjør knappe 100 individer. Demoniseringen av ulven antar nesten mytiske proporsjoner som ikke står i forhold til skaden den påfører eller faren den utgjør. Jerv og gaupe tar langt flere sauer enn ulv; bjørn tar omtrent like mange. Men ulvekjeften har fått en tung politisk symbolverdi, som særlig Sp-politikere vet å utnytte til fulle.

En politikk som i praksis kan resultere i utrydning av en rødlistet art her i landet, er i utakt med et flertall i befolkningen. Skillet går ikke entydig mellom by og land, slik det gjerne fremstilles. Flere meningsmålinger de seinere åra viser at det er et flertall for å verne ulv også i rurale strøk. Skiftet i synet på ulven skyldes trolig større kunnskap om naturmangfold og økosystemet, noe regjeringen også påberoper seg i sin plattform. Programerklæringen om å la natur være rammen rundt all politikk, fremstår nå som hul. I stedet har regjeringen forsøkt å legge til rette for å drepe flest mulig ulv før Stortinget kan gripe inn og en ny dom faller. Det er en kortsiktig og lite bærekraftig politikk som velgerne bør protestere mot.

Årets vinterjakt vil trolig få sin avgjørelse i retten. Oslo tingrett vil gi staten mulighet til muntlige forhandlinger innen jaktperioden er over 15. februar. Rettsvernet er nå ulvens siste håp.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer