KOMMENTARER

Distriktene i Norge:

Glemt gamlehjem

Forgubbingen av distriktene fører til en langsom død som gamlehjem. Ingen partier har en tydelig politikk for å stanse tragedien, skriver John O. Egeland.

MØRKE UTSIKTER: Alle distriktskommuner er ikke truet av avfolking eller stagnasjon. Noen blomstrer og har mangel på arbeidskraft. Men den svakeste kategorien har mørke utsikter om det ikke skjer store endringer i politikken. Foto: Frank May / NTB
MØRKE UTSIKTER: Alle distriktskommuner er ikke truet av avfolking eller stagnasjon. Noen blomstrer og har mangel på arbeidskraft. Men den svakeste kategorien har mørke utsikter om det ikke skjer store endringer i politikken. Foto: Frank May / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Tilsynelatende ser det lyst ut. I hvert fall er det ikke verre enn grått. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) vil de minst sentrale kommunene i Norge ha en relativt stabil utvikling i folketall fram mot 2040. Virkeligheten bak tallene er mer dyster. Stabiliteten skyldes bl.a. at det er færre unge igjen i distriktene, noe som demper utflyttingen. En sterk økning i antall eldre bidrar også. De gamle er mest bofaste. Tilflyttingen er lav.

FIKK BESKJED: Da Trygve Slagsvold Vedum talte i debatten på Stortinget, fikk han tilsnakk fra stortingspresidenten for ordbruken. Video: Stortinget Vis mer

Professor og tidligere statsråd Victor Normann (H) har ledet et regjeringsoppnevnt utvalg som har sett på utvikling og sammensetning av befolkningen i distriktene. Hans advarsel kan ikke misforstås. Normann sier Norge har ti til tjue år på å hindre at distriktskommunene går fra å være «et gamlehjem til en kirkegård». Han mener det er mulig å stabilisere folketallet og gjøre utkantene mer attraktive for unge. Det vil kreve en innsats på en rekke områder som samferdsel, helse- og omsorg, utdanning, næringsliv og boligpolitikk.

Distriktskommuner med lavest sentralitet omfatter 209 kommuner i studien som Victor Normann har ledet. Disse kommunene har 72 prosent av arealet i Norge, men bare 14 prosent av folketallet. De fleste finner vi i Nord-Norge og i fjell- og innlandskommunene i Sør-Norge. Alle distriktskommuner er ikke truet av avfolking eller stagnasjon. Noen blomstrer og har mangel på arbeidskraft. Men den svakeste kategorien har mørke utsikter om det ikke skjer store endringer i politikken.

Den største trusselen er stigende gjennomsnittsalder. Fram til 2040 vil antall personer over 80 år i distriktene nesten doble seg. Disse kommunene får en eldrebølge på toppen av en allerede relativt gammel befolkning. Flere eldre vil øke utgiftene og antall ansatte i pleie- og omsorgssektoren. Færre personer i yrkesaktivt alder vil svekke tilgjengelige ressurser som skatteinntekter og arbeidskraft. Disse kommunene vil ha behov for større overføringer for å ta vare på innbyggerne. Det er minimum for det framtidsalternativet for distriktene som Normann-utvalget kaller “et godt og vakkert gamlehjem”.

Tallenes tale er klar: Den lange historien med fødselsoverskudd i distriktene er definitivt forbi. Distriktene kan ikke lenger reprodusere seg selv, langt mindre forsyne byene med folk. Skal bosettingen i distriktene stabiliseres må flyttestrømmen snus: Flere unge må velge å bo i mindre sentrale strøk. Det viser hvor sterkt behovet for en ny distriktspolitikk er. Og hvor krevende det blir å utforme en politikk som både virker og har bred oppslutning.

Normann-utvalget peker ut en strategi der distriktene videreutvikler sine særpreg og forskjellene mellom storby og småsamfunn og småsamfunnene imellom. Distriktene skal ikke være noen kopi av storbyene, men heller gjøre bostedsvalg til et valg mellom ulike typer tilværelser. Vekst er ikke viktigst. Målet er det gode samfunnet.

For å skape slik endring i mål og virkemidler har utvalget en lang rekke forslag som bl.a. berører eldreomsorgen, bredbånd, høyere utdanning, et endret boligmarked, gratis barnehage/SFO, førerkort for 16-åringer og gratis ferjer. Denne pakken kommer kort tid etter at Distriktsnæringsutvalget la fram sine anbefalinger. Dette utvalget foreslo bl.a. at kommunene må få beholde mer av verdiene som skapes lokalt, spesielt knyttet til naturressurser. Statlige arbeidsplasser bør i større grad legges til distriktene, et område der de har hatt betydelig tap de siste åra.

Legg til at Arbeiderpartiet for kort tid siden lanserte et omfattende distriktspolitisk program, og at SV og Sp jobber med det samme. Når Ungdomspanelet legger fram sine synspunkter vil regjeringen ha tre utredninger å støtte seg på for utvikling av ny distriktspolitikk. Det knytter seg betydelig spenning til hvor Høyre vil gå på dette området. Debatten om sentralisering og eliter vil bli sentral i debatten fram mot valget neste høst. Nå er bordet dekket med en lange rekke analyser og forslag. Det viktigste gjenstår: Å hamre ut politikk som både er virksom og realistisk.

Gjennomgripende reformer krever gjennomgripende tiltak. Skal en regjering endre landets kurs må målet bygges inn i alle typer beslutninger. Det var det Einar Gerhardsen gjorde under gjenoppbyggingen av Norge etter krigen og i utviklingen av velferdsstaten. Gro Harlem Brundtland naglet fast kvinnefrigjøring og likestilling ved å gjøre det til et sentralt premiss for politikk på alle relevante områder. Skal en ny distriktspolitikk og det grønne skiftet lykkes, er det slike strategiske grep som gjelder.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer