KOMMENTARER

Grisen står og hyler

For 100 år siden anbefalte man vask av gris med lunkent såpevann. I dag får de 0,8 kvadratmeter på betong.

GRISEHOLD: NRK har igjen avslørt forferdelige forhold ved en rekke norske grisefarmer. Illustrasjonsfoto: Heiko Junge / Scanpix .
GRISEHOLD: NRK har igjen avslørt forferdelige forhold ved en rekke norske grisefarmer. Illustrasjonsfoto: Heiko Junge / Scanpix . Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Det er ganske stor forskjell på det som vekker avsky ved grisehold i Norge i dag, i forhold til det som framkalte de samme følelsene på 1820-tallet. Denne helga avslørte NRK nok en gang forferdelige forhold ved en rekke norske grisefarmer – et trangbodd betongliv i møkk og smerter som har lite eller ingenting med verken matproduksjon eller dyrevelferd å gjøre.

I slutten av 1820-åra var det et ganske annet syn som satte en støkk i den britiske forfatteren Arthur de Capell Brooke. Han var på reise i Norge på denne tida. På en gård i Vågå kom han inn i et rom hvor nakne mennesker av begge kjønn sov sammen i sengene, mens grisene gikk rundt dem og gryntet. Snorkingen og gryntingen gikk opp i en slags høyere enhet. Sjokket kom vel av det usiviliserte ved å bo så tett på griser, men dagens slektninger (grisene, altså) ville vel når som helst ha byttet plass med disse i Vågå.

Karen Lykke Syse er forsker ved Senter for utvikling og miljø, og har studert grisenes historie i Norge 150 år tilbake i tid. I NRKs «Verdibørsen» tidligere i år fortalte hun om den sjokkerte Brooke på gårdsbesøk i Vågå. Det er en historie om hvordan grisenes verden er snudd på hodet. Det er samtidig en historie om hvordan vårt eget forhold til grisene er blitt totalt forandret. Historien er kanskje også en nøkkel til å forstå hva vi en gang lengtet mot – et mer ordnet og strømlinjeformet dyrehold – og hvordan vi mistet oss selv på veien.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer