DEBATT

Griseoppdrett

Grisene lider på norske gårder

I løpet av de siste seks åra har vi benyttet ferier og fritid på å filme og fotografere livet til griser på norske grisefarmer. Forholdene vi har dokumentert er så groteske at de kunne vært hentet ut fra en skrekkfilm.

ALVORLIG SKADDE DYR: På nesten alle farmene vi inspiserer avdekker vi alvorlig skadde dyr. Vi har blant annet besøkt en grisefarm der flere av grisene var halte eller lamme i beina, skriver artikkelforfatterene. Foto: Nettverk for dyrs frihet
ALVORLIG SKADDE DYR: På nesten alle farmene vi inspiserer avdekker vi alvorlig skadde dyr. Vi har blant annet besøkt en grisefarm der flere av grisene var halte eller lamme i beina, skriver artikkelforfatterene. Foto: Nettverk for dyrs frihet Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Kon, kDe vil at du skal tro at kotelettene og pølsene i kjøledisken kommer fra lykkelige griser som har kost seg utendørs med god plass og godt stell. Etter at Brennpunkt-dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter» avdekket alvorlig dyremishandling i 2019, reagerte Gilde med en reklamekampanje der det sto: «Står det Gilde på pakka, skal du være trygg på (...) at dyra har hatt det bra».

KATT: I Trondheim oppsto det nylig en brann i et hus med flere leiligheter. Alle beboerne ble berget ut av boligen, men det var én som manglet - katten Kaneko. Video: Trøndelag brann- og redningstjeneste. Vis mer

Forbrukertilsynet uttalte i etterkant at reklamen kunne villede forbrukerne på en måte som strider med markedsføringsloven. Våre avsløringer viser at du ikke kan stole på løftene til Gilde.

Vi i Nettverk for dyrs frihet har utført 85 inspeksjoner på norske grisefarmer. Det vi har sett er noe helt annet enn det glansbildet næringen presenterer til forbrukerne. Dyr som vasser i sin egen avføring er et vanlig syn.

Dyrene har nesten aldri tørt underlag eller en myk plass å sove. Avbitte kroppsdeler og døde dyr som ligger slengt rundt i bøtter, trillebårer og ganger er hverdagskost. Vi har sett svært mange fikserte purker, det vil si purker innesperret i så trange metallbur at de ikke engang kan snu seg. Kort sagt: Grisene vi har sett lever triste, innholdsløse liv innendørs i små betongbinger.

Kanskje er det ikke så rart at Gilde og kjøttindustrien viser oss disse glansbildene? Hvem vil vel kjøpe pølser fra en trist betonggris?

De kummerlige forholdene gjør dyrene syke. På nesten alle farmene vi inspiserer, avdekker vi alvorlig skadde dyr. Vi har blant annet besøkt en grisefarm der flere av grisene var halte eller lamme i beina. En gris var så syk at den ikke kunne gå og slepte seg over det skitne betonggulvet etter forbeina. Smertene dyra gjennomgikk var til å ta og føle på. Dyrene hadde vært syke lenge og ikke fått den nødvendige medisinske behandlingen de har krav på.

Griser er aktive, intelligente og renslige dyr. De anses å være minst like intelligente som hunder og de har et medfødt behov for å grave i jorda. Likevel får veldig få norske griser være ute. De lever hele livet innesperret i stimulifattige og ofte svært skitne betongbinger. En gris på 100 kilo har bare krav på 1 kvadratmeter betong å bevege seg på. Hadde hunder blitt behandlet på samme måte ville det skapt voldsomme reaksjoner.

Siden 70-tallet har det pågått en intensiv industrialisering av griseindustrien. Forholdene på norske grisefarmer er dermed en direkte konsekvens av en villet politikk fra næringen selv. Økt forbruk og produksjon av grisekjøtt har vært en målsetting for grisenæringen, og dette har gått på bekostning av grisenes velferd. Det er mulig å holde gris på en annen måte enn slik mange av grisefarmene holdes i dag, men næringen har tilsynelatende gjort lite for å bedre forholdene for grisene.

Gilde og kjøttindustrien har brukt opp sine sjanser. De har vist at de verken klarer å rydde opp eller sikre god velferd for norske griser. Etter vår ferske avsløring kommer de på nytt med løfter om bot og bedring. Vi har hørt løftene før, og tror ikke på dem. For mange løfter er gitt, og for mange løfter er brutt.

Nå krever vi at politikerne tar ansvar. Kjøttforbruket må reduseres og regelverket må styrkes. Grisene må få komme ut, få lov til å grave i jorda og føle sola på kroppen.

Kanskje høres det radikalt ut, men er det egentlig så mye å be om? Å slippe å sove i sin egen møkk, å ha nok plass til å kunne snu seg rundt, å få annet enn betong og avføring å undersøke og leke med, å få puste inn frisk luft. Fortjener ikke grisene såpass?

Konserndirektør Kjell Rakkenes i Nortura svarer:

Vi forstår at mange reagerer på bildene som er vist på NRK. De er sterke og viser flere forhold som ikke er ønskelig i våre og andre svinefjøs. Slik skal det ikke være. Vi følger opp bønder der vi mottar varsler om brudd på regelverk, eller også andre indikasjoner på dårlig dyrehold. Det har vært arbeidet grundig og mye fra politikernes, myndighetenes, næringens og landbrukets side siden 2019.

Et nytt dyrevelferdsprogram i bransjen har de siste åra bidratt med 3500 uavhengige veterinærbesøk på alle grisegårdene som leverer til Nortura. Dette er besøk som kommer i tillegg til Norturas egne besøk og myndighetenes anmeldte og uanmeldte tilsyn. Det er Mattilsynet som fører tilsyn og forvalter regelverket på vegne av staten. I Norge er det dyrevelferdsregelverket som setter rammer for hvordan dyra skal ha det.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer