<strong>VINDMØLLER:</strong> Skal man med statlig makt presse gjennom en satsing på landvind som vil bidra til at store deler av befolkningen mister all tillit til demokratiet og statsapparatet - i klimakampens navn?, spør Ask Ibsen Lindal. Foto: Tore Meek / NTB scanpix
VINDMØLLER: Skal man med statlig makt presse gjennom en satsing på landvind som vil bidra til at store deler av befolkningen mister all tillit til demokratiet og statsapparatet - i klimakampens navn?, spør Ask Ibsen Lindal. Foto: Tore Meek / NTB scanpix Vis mer

DEBATT

Vindkraft

Grønn energipolitikk er mer enn kjapp hoderegning

Vi kan ikke ofre hele naturarven - det virkelige arvesølvet - i ei tid da vi i tillegg til en klimakrise står midt i en naturmangfoldskrise.

Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

I et innlegg 20. august tar Thor Egil Braadland til orde for at Norges fossile utslipp skal elimineres ved å bygge ned norsk natur med vindkraft. Siden vi i Miljøpartiet De Grønne har landet på at det er en særdeles dårlig idé, er vi tydeligvis en gjeng idioter som ikke kan å regne.

Grønn energipolitikk er mer enn kjapp hoderegning

Vel, tar vi utgangspunkt i de største vindturbinene som i praksis kan bygges på land, yter disse rundt 4,3 MW hver. For å produsere 80 TWh vil vi trenge rundt 6000 slike turbiner - 10 ganger mer enn hva som er bygd ut til nå. Dette er absolutt mulig å få til, men er det ønskelig?

Braadland glemmer at det er stor forskjell på teknisk potensial og praktisk potensial for landbasert vindkraft. Vi kan ikke ofre hele naturarven - det virkelige arvesølvet - i ei tid da vi i tillegg til en klimakrise står midt i en naturmangfoldskrise.

Undersøkelser har også vist at de fleste nye landvindprosjektene vil stemmes ned lokalt. Skal man da med statlig makt presse gjennom en satsing på landvind som vil bidra til at store deler av befolkningen mister all tillit til demokratiet og statsapparatet - i klimakampens navn?

Foruten å være prinsipielt forkastelig, risikerer man med en slik strategi at mange vil møte framtidig klimapolitikk med forakt og motstand, som igjen vil bidra til å bremse den brede omstillingen samfunnet må gjennom.

Utbygging av landvind har uten tvil vært et viktig springbrett for europeisk vindkraftindustri, men om man i stort nok monn skal erstatte fossil energi i vår verdensdel og globalt, samtidig som naturinngrepene holdes på et minimum, må det satses til havs.

Verdens totale energiforbruk er nå på over 160 000 TWh, i hovedsak basert på fossil energi. Store og langsiktige utslippskutt internasjonalt kan bare skje gjennom en målrettet satsing på videreutvikling og rask oppskalering av nye energiteknologier. Her må Norge ligge i front.

Ved å legge til rette for offshore havvind utover 2020-åra, hjulpet i gang av målrettede subsidieordninger, vil kraftproduksjonen raskt kunne overgå all landvind. Det er arealet under produksjonskurven over tid som virkelig teller når man skal se på potensialet for ulik kraftproduksjon og ditto utslippskutt. De 80 TWh-ene nevnt innledningsvis vil kunne produseres av rundt 1200 havvindturbiner à 15 MW.

Foruten å på sikt sikre rimelig og skalerbar kraftproduksjon i stor skala vil havvind bidra til å skape trygge og langsiktige kompetansearbeidsplasser langs hele kysten, i motsetning til hva landvindsatsingen har gitt oss.

Samtidig som man snakker om ny og utslippsfri energiproduksjon må ikke generell energiøkonomisering undervurderes, men styrkes som førende tiltak i eksisterende bygningsmasse og industri. Med en forsterking av virkemidlene bør et mål om kutt tilsvarende ca. 13 TWh innen 2030 kunne nås.

Fornuftig energiutnyttelse må også være førende fra dag én når det skal legges til rette for ny industri og produksjon av energibærere som f.eks. hydrogen. Maksimal nytte må tynes ut av hvert eneste elektron som settes i sving.

Jeg skulle gjerne gått inn på potensialet for produksjon av solkraft i Norge, nødvendigheten av god kraftutveksling og vannkraftens rolle som kapasitetsreserve, men lar dette ligge av plasshensyn.

Det er ikke tvil om at det vil være mulig å elektrifisere Norge og eliminere mesteparten av utslippene uten å være avhengig av en videre nedbygging av vår uberørte natur med landvind. Det er ikke miljøbevegelsen som ikke kan å regne - det er Braadland som undervurderer hva som er mulig å få til om det satses aktivt på alternativene.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer