De fem pilarer:

Gunhild Stordalen har helt rett

Det er gode grunner til at skolemedisinen bør fokusere mer på de fem pilarene hun skisserer, skriver lege og forsker Maja Eilertsen.

SELVMEDISINERING: Søvn, mat, trening, meditasjon og nærhet, dette er Gunhild Stordalen pilarer, noe hun forteller om i sin nye bok. Foto: Terje Pedersen/NTB
SELVMEDISINERING: Søvn, mat, trening, meditasjon og nærhet, dette er Gunhild Stordalen pilarer, noe hun forteller om i sin nye bok. Foto: Terje Pedersen/NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Gunhild Stordalens nye bok «Min medisin» har skapt debatt i nyhetsbildet den siste uka.

Dagbladets anmelder Krøger kritiserte Stordalen for å antyde at alvorlig sykdom er selvforskyldt, at de fem pilarene hun skisserer som sin medisin er alminnelige og overfladiske, at hun banaliserer skolemedisinen, og at det er oppsiktsvekkende, skolemedisiner som hun er.

Som lege og forsker med interesse for hvordan samfunnet og livsbelastningene våre påvirker risikoen for sykdom, mener jeg at Stordalen har rett og Krøger tar feil:

Det at livet og samfunnet påvirker helsa vår, er ikke det samme som at sykdom er selvforskyldt. De fem pilarene - søvn, kosthold, trening, hvile og nærhet - har overbevisende effekter på størrelse med, eller større enn, mange klassiske medisinske behandlinger, og bør vies større fokus i skolemedisinen.

Når vi mennesker utsettes for belastninger, som for eksempel søvnmangel, ensomhet, fattigdom eller dårlige levekår, reagerer kroppen med en stressrespons. Pulsen går opp, blodtrykket går opp, blodsukkeret går opp, musklene strammes, og vi blir klare til å slåss eller løpe (fight-or-flight-respons).

LEGE OG FORSKER: Maja Eilertsen er PhD-stipendiat/seniorrådgiver ved Avdeling for psykisk helse og selvmord i Folkehelseinstituttet (FHI). Foto:
LEGE OG FORSKER: Maja Eilertsen er PhD-stipendiat/seniorrådgiver ved Avdeling for psykisk helse og selvmord i Folkehelseinstituttet (FHI). Foto: Vis mer

Denne stressresponsen er nyttig i akutte situasjoner, for eksempel hvis vi går ut i en vei og må løpe for å komme oss unna en bil. Da får vi superkrefter, og liv reddes.

Men hvis stresset vi utsettes for varer over tid, påvirkes kroppens systemer.

Risikoen for en rekke sykdommer, som infeksjoner, hjerte- og karsykdommer, autoimmune sykdommer, psykiske lidelser og kreft, øker. Stress i denne sammenhengen inkluderer alle belastninger. Ikke bare tidsklemma og arbeidsstress, men også dårlig økonomi, traumer, opplevelse av utenforskap og vanskelige relasjoner, for eksempel.

Innenfor livskvalitetsforskningen ser vi at mennesker som har det bra, som føler seg glade, trygge, inkluderte og opplever livet som meningsfullt, også er friskere. De som er godt sosialt integrerte, lever lenger enn de som er ensomme.

Hvorfor er det sånn?

Det å være ensom, er stressende. Evolusjonsmessig var vi avhengige av flokken for å overleve, og det å være utenfor flokken setter derfor i gang stressresponsen. Dette ubehaget skal gjøre at vi søker tilbake til den livsviktige flokken.

Det å føle seg inkludert og ivaretatt, demper stressresponsen og fysiologiske forhold er i balanse.

I tillegg vil nærhet - en av Stordalens fem pilarer - føre til at vi skiller ut hormoner som roer oss, gjør oss glade, demper smerter og demper den lavgradige betennelsen som er grunnlaget for de fleste sykdommer. Dette lærte vi ingenting om på medisinstudiet.

- PINLIG: Lege og EAT-grunnlegger Gunhild Stordalen tordnet mot Dagbladets bokanmelder Cathrine Krøger under Dagsnytt 18 5. januar, etter at sistnevnte slaktet Stordalens nye bok «Min medisin - Fem pilarer til bedre helse og et godt liv». Video: NRK Vis mer

Ny norsk forskning viser at ensomhet øker risikoen for diabetes (se for deg en stressrespons på høygir som fører til høyt blodsukker over tid). Den norske forskeren Roger Ekeberg Henriksen argumenterer for at leger bør snakke med pasientene om det sosiale livet, i tillegg til trening, mat og medisiner. Og han har et poeng.

Medisinstudiet mangler fokus på hvordan livet til den enkelte og samfunnet påvirker risikoen for sykdom, og hvordan enkle grep i hverdagen kan ha stor verdi for helsa.

Det er mange faktorer som spiller inn i utvikling av sykdom. Det at et overaktivt stressresponssystem øker risikoen for sykdom, er ikke det samme som at sykdom er selvforskyldt.

Vi er alle produkter av gener, personlighet, levevaner, levekår, og andre miljøforhold. Konklusjonen om at stressreduserende og livskvalitetsfremmende tiltak er effektive for å fremme helse, forebygge sykdom, og til og med behandle sykdom, betyr ikke at det er din egen skyld dersom du blir syk.

Livskvalitetsforskningen viser tydelig at hva vi gjør påvirker hvordan vi har det.

I tillegg til et godt kosthold og god søvn, har nærhet, trening og hvile/oppmerksomt nærvær tydelige effekter på psykisk og fysisk helse. Selv om dette kan framstå som banalt og alminnelig, er det viktigere enn mange er klar over.

Det er ingen gode grunner til at leger ikke skal prioritere disse pilarene i medisinsk behandling. Mye uhelse og tapte leveår kan unngås dersom vi - både som enkeltmennesker og samfunn - legger til rette for å integrere disse pilarene i livene våre.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer