KOMMENTARER

Afghanistan:

Gutta boys mister grepet om kvinnene

For ett år siden marsjerte Taliban inn i Kabul. Nå marsjerer kvinner mot de skjeggete islamistene.

MODIGE KVINNER: Slik så det ut under demonstrasjonen mot Taliban-styret i Kabul lørdag. Foto: Wakil Khorsar/AFP/NTB Scanpix
MODIGE KVINNER: Slik så det ut under demonstrasjonen mot Taliban-styret i Kabul lørdag. Foto: Wakil Khorsar/AFP/NTB Scanpix Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

De er ikke mange, men de representerer en viktig utvikling i Afghanistan; landets kvinner rører på seg. Mange av dem vil ikke tilbringe livet innendørs eller omsvøpt av en heldekkende burka på gata.

Lørdag marsjerte noen titalls kvinner i Kabuls gater – uten burka – men med mobiltelefonen i handa. Da talibanerne skulle jage dem bort, tok kvinnene bilder av dem. Så eskalerte det med skudd i lufta. Flere kvinner ble banket opp.

Slike scener begynte å utspille seg allerede rett etter maktovertakelsen i august i fjor, og det er blitt mange av dem. Men forskjellen fra den gang er at både disse kvinnene og andre er blitt mer standhaftige, modigere og mer bevisste på at de ikke vil akseptere Talibans middelalderske syn på det annet kjønn.

- VISSTE IKKE: Jonas Gahr Støre sier til Dagbladet at han ikke visste at Anas Haqqani, lillebroren til Afghanistans innenriksminister - som også er ettersøkt av FBI som «global terrorist», skulle komme til Norge. Reporter: Vegard Kvaale / Dagbladet Vis mer

Flere observatører mener at Taliban slår så hardt ned på slike kvinnedemonstrasjoner fordi de ikke vil vise utenverdenen at de ikke har kontroll. Jeg hører til dem som mener noe annet; Taliban er redde for å vise sine egne undersåtter at de mister grepet.

I det året som har gått siden Vesten, anført av USA, sviktet det afghanske folk, har mye skjedd, det meste til det verre. I ettertid er det utrolig at de amerikanske utsendingene til president Donald Trump kunne tro på Talibans løfter i Doha i Qatar; motytelser for amerikansk tilbaketrekking: Jenter skulle få gå på skole, kvinner skulle få jobbe. Det skulle være pressefrihet, og internasjonale konvensjoner skulle respekteres.

Eller trodde ikke amerikanerne på løftene i det hele tatt? Mye kan tyde på at det viktigste for Trump var å komme seg ut av den afghanske hengemyra og overlate afghanerne til sin egen skjebne.

For kvinnene – i hvert fall de som bor i byer og har opplevd et annet liv enn det konservative islamske – er dette en skjebne nesten like ille som en mental død.

I dag får bare jenter under tolv år lov til å gå på skole. Løftene om at videregående undervisning for jenter er på trappene, har vist seg å være tomme ord. Svært mange kvinner har mistet jobben, det gjelder ikke minst de som jobbet sammen med menn.

Etter maktovertakelsen i fjor ble det obligatorisk med hijab. Men makthaverne ville helst at kvinnene skulle gå med burka, og i mai kom det endelige burkapåbudet. Fra starten av måtte kvinner ha mannlig følge for å reise på lengre turer, nå blir avstanden en kvinne kan gå alene stadig kortere.

Jeg var blant dem som i august i fjor håpet at vi nå skulle se et mer moderat og forsonende islamistisk styre i Afghanistan, et Taliban 2.0. Det skjedde dessverre ikke.

Men vi ser en kvinnebevegelse 2.0 – kvinner som ikke lar seg kue. De tjue åra fra Talibans fall i 2001 til den endelige gjenoppstandelsen i 2021 ga mange kvinner utdanning, sjølsikkerhet, og en dose uavhengighet både sosialt og økonomisk. Disse og flere med dem opererer nå på sosiale medier og holder hverandre oppe.

En gruppe forfattere fra 22 til 60 år har opprettet en dagbok på nettet, med en ditto app, kalt «Det som ikke blir fortalt». Den styres fra Storbritannia og har hittil 1500 innlegg. Her holder kvinnene hverandre orientert om hva som er forandret, hva som uforandret – og om hva som skjer i de forskjellige provinsene. Budskapene fra disse når naturligvis ut til flere – uten at Taliban har noen særlig mulighet til å stanse virksomheten.

Dette er en av den afghanske opposisjonens kvinnelige kulturelle frontlinjer. Og det finns andre slike frontlinjer. Noen kvinner tør faktisk å gå uten burka på gata i Kabul, noen driver med hemmelige skoler og annen «undergravende virksomhet». Det er mange som tøyer grensene.

Og det finns små lyspunkter.

  • Taliban steiner ikke lenger kvinner på offentlige steder, som idrettsplasser.
  • Vi hører ikke så mye om de religiøse shariadomstolene som da Taliban styrte ved årtusenskiftet.
  • Det er tryggere for begge kjønn å reise rundt i landet uten å havne i kryssild eller å bli angrepet av røverbander.

Talibans statskasse er nesten tom, og det er katastrofal tørke i store deler av landet. Mange afghanere sulter, og helsesystemet har en rekke steder brutt fullstendig sammen. Mye av dette må Vesten ta sin del av ansvaret for, ikke minst fordi pengestrømmen til afghanske regjeringskontorer har stoppet opp. Men Talibans kompromissløse konsolidering av islamistisk styresett gjør bare situasjonen verre.

Med økt misnøye blir det imidlertid vanskeligere å beholde kontrollen. Det gir et ørlite gløtt av håp for Afghanistans undertrykte kvinner.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer