DEBATT

«Hæ? 4000 kroner for 2 sanger?»

Jeg har fått reaksjoner på at jeg tar 4.000 for å synge i en begravelse.

Sanger og sangpedagog Maija Skille. Foto: Privat.
Sanger og sangpedagog Maija Skille. Foto: Privat. Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

«Hæ? 4000 kroner for 2 sanger?»

Nei. 4000 kroner for 8 års høyere utdanning og 20 års erfaring.

«– Sagt på en annen måte; Jeg blir sett på som en amatør når det er snakk om honorar, men blir ofte promotert og omtalt som profesjonell. Selv om jeg har 15 års realkompetanse i faget med eksamener på høyskolenivå innen sang, har ikke det, i enkelte tilfeller, vært nok til å bli definert som profesjonell. Noe som tidvis har gått på selvfølelsen løs, medgir Julie Vikestad Olsen.»

På lørdag stod dette intervjuet på trykk i avisa iLevanger og det er artisten Julie Vikestad Olsen fra Levanger som uttaler seg om en sak som er evig aktuell. Å bli betalt på lik linje med artister i de større byene er en utfordring for mange lokale kunstnere - særlig de som bosetter seg på stedet de kommer fra og prøver å jobbe der, etter å ha utdannet seg og kanskje hatt en karriere andre steder.

Jeg har førstehåndserfaring innen dette. Jeg kommer fra Innherred, men har åtte års høyere utdanning fra flere høyskoler og universiteter i Oslo, Trondheim, Helsinki og København og siden jobbet ved flere profesjonelle operascener og konserthus i inn- og utland, som det så fint heter. Da jeg studerte eller jobbet utenbys og kom hjem for å synge ble jeg betalt annerledes enn da jeg flyttet hjem igjen. «Det er klart hun må ha et godt honorar, hun som kommer helt fra København til Levanger for å synge!»

Da jeg i 2016 flyttet til Levanger med mann og barn etter å ha bodd utenbys i over 20 år tok det ikke lang tid før jeg skjønte at de ekstra tusenlappene i honorarpotten ikke var forbeholdt meg lenger. Jeg var blitt en lokal artist og ble betalt deretter, til tross for at de fleste av sangjobbene mine var med profesjonelle orkestre og på Operaen i Oslo.

Bygde-Norge er preget av at det lokale musikkmiljøet gjennom generasjoner har blitt drevet frem av ildsjeler som har hatt fast jobb og dermed har kunnet ta lavere honorarer for opptredener og dirigentjobber. Vi som kommer tilbake med en forventning om å klare å leve av musikken her oppe har måttet jobbe beinhardt for at våre arbeidsgivere skal forstå hva det faktisk koster å betale for en profesjonell kordirigent eller solist. Jeg har fått reaksjoner på at jeg tar 4.000 for å synge i en begravelse. «Hæ? 4000 kroner for 2 sanger?» Nei. 4.000 kroner for 8 års høyere utdanning og 20 års erfaring som gjør at du får en proff sanger til å utføre oppgaven. Av de 4.000 kroner går 40 prosent til skatt og en del til pensjonssparing og sykeforsikring. Kanskje har jeg hatt kjøreutgifter i tillegg. I tillegg har jeg brukt mange timer på øving i forkant. Det er ikke 4.000 rett i lomma, slik det kanskje var før.

Min gode sangerkollega fra Verdal, Knut Stiklestad, bruker et godt bilde på dette: «Når du kjøper en stol fra en snekker betaler du ikke bare for det øyeblikket stolen overleveres, men for den tiden det tok å bygge stolen.»

Så kommer spørsmålet: hvem er det som kan regnes som profesjonelle musikere? Kreves det en høyere utdanning? Lever du i all hovedsak av å jobbe med musikk og er et etablert navn blant andre i bransjen, bør du regnes som profesjonell. Har du alltid hatt en fast jobb ved siden av, men opptrer når du kan, bør du kanskje regnes som semiprofesjonell - altså halvprofesjonell. Synger du litt her og der iblant for en slant penger eller gratis og ikke har gjennomført noen høyere utdanning innen musikk, er du en amatørmusiker. Tenker jeg. Utfordringen er at ikke alle holder seg til de samme honorarene og her har vi en fagforening for musikere, CREO, som har satt opp noen minstesatser. Hvis alle profesjonelle og semiprofesjonelle forholder seg til disse blir det lettere å få honorarene opp på nivået der de hører hjemme. Korene kan vurdere om det kanskje er litt i underkant at medlemmene betaler en tusenlapp i halvåret i kontingent, når en dirigent for et gjennomsnittskor skal ha minst 114.000 kroner i årslønn.

En rørlegger koster det hen koster. Sånn burde det være med oss musikere også.

Et rungende heiarop og en stor takk til Julie som tør ta opp dette på vegne av en hel bransje.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer