LEDER

Dagbladet mener:

Halshoggingen er et angrep på oss alle

Statsledere og religiøse ledere må fortsette å forsvare ytringsfriheten helt til terrorangrepene i Europa tilhører et mørkt og tilbakelagt kapittel.

RYSTENDE: Demonstrasjoner og skilt med "Je suis Samuel" - "Jeg er Samuel" - fylte franske gater etter det bestialske drapet på læreren Samuel Paty. Foto: Georges Gobet / AFP / Scanpix.
RYSTENDE: Demonstrasjoner og skilt med "Je suis Samuel" - "Jeg er Samuel" - fylte franske gater etter det bestialske drapet på læreren Samuel Paty. Foto: Georges Gobet / AFP / Scanpix. Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Et bestialsk drap rystet Frankrike og verden før helgen. Samuel Paty, en fransk ungdomsskolelærer, ble halshogget ikke langt fra skolen der han jobbet, av en ung innvandrer med tsjetsjensk bakgrunn. Bakgrunnen var at Paty hadde vist elevene sine karikaturene av profeten Muhammed fra satiremagasinet Charlie Hebdo, som var årsaken til det dødelige terrorangrepet mot redaksjonen i 2015.

Paty viste tegningene i en time om temaet ytringsfrihet, og ga elever som måtte føle seg støtt, anledning til å forlate klasserommet på forhånd. Likevel vakte timen reaksjoner blant noen av elevenes foreldre, og til sist altså et avskyelig terrorangrep.

Kampen mot forfølgelse i religionens navn har vært lang og hard på det europeiske kontinentet. Historien vår rommer heksebrenninger og kjetterbrenninger, tortur og drap på dem som ikke holdt akkurat det samme hellig som sine forfølgere. Som regel var dette prosesser som handlet minst like mye som makt som om teologi. Retten til å kritisere og gjøre narr av religion, og slik gjøre motstand mot dem som utøver makt i religionens navn, er derfor en av de viktigste rettigheten vi har tilkjempet oss.

Drapet på Samuel Paty var ikke bare et avskyelig mord på en uskyldig sivil, det var også et angrep på denne fundamentale rettigheten. At terrorhandlingen skjedde samtidig som rettssaken mot en rekke tiltalte knyttet til angrepet på Charlie Hebdo finner sted, understreker dette.

Heldigvis er det bred enighet i europeiske land, på tvers av livssyn og kulturer, om at handlinger som dette drapet må fordømmes på alle måter og ikke er i tråd med noen religion. Men til tross for alle forsikringer om at verken statsledere eller folk vil la seg true, fører slike terroraksjoner naturligvis til at folk nøler med å uttrykke seg på en måte som vil gjøre at de selv kan komme i siktet til religiøse ekstremister. Lærere kommer dessverre til å legge bånd på seg, slik mange karikaturtegnere allerede har gjort. Det er like forståelig som det er trist. Likevel er det maktpåliggende at ledere i samfunnet, sekulære som religiøse, går ut og sier utvetydig at dette angrepet er et angrep på alle borgeres frihet, og alle borgeres rettigheter.

Det må de fortsette å gjøre til den dagen da satire i alle sine former forhåpentligvis er akseptert, og vi kan se tilbake på drapet på Samuel Paty som et uhyggelig og tilbakelagt kapittel i historien.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer