KOMMENTARER

Han har sett et spøkelse

De gigantiske tapene i USA vil følge Equinor og staten som et spøkelse. Det gjelder å holde det på avtand når selskapet skal omstille seg til å bli fornybart.

RYDDEJOBB: Eldar Sætre gikk denne uka av som konsernsjef i Equinor. Han måtte forklare seg i Stortingets høring i dag. Foto: NTB
RYDDEJOBB: Eldar Sætre gikk denne uka av som konsernsjef i Equinor. Han måtte forklare seg i Stortingets høring i dag. Foto: NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Det var duket for toppmøte når Stortinget skulle holde høring om Equinors enorme tap fra landbasert oljevirksomhet i USA. Sa jeg enorme? Gigantiske er mer presist. 24,5 milliarder dollar beløper tapet seg til nå, altså 230 milliarder kroner.

Fram fra hjemmekontor med kappegardiner (tidligere oljeminister Ola Borten Moe) og sterile cellekontorer (tidligere Statoil-sjef Helge Lund) dukket det ene sentrale hodet etter det andre opp via skjerm i denne covid-tilpassede høringen. Målet var å finne svar på følgende: Hvordan kunne dette skje? Og hva gjorde den største eieren (staten) for å legge press på at riktige grep ble tatt for å justere kursen?

Det ble en slags historietime, og dermed fikk vi svar på det første spørsmålet. Det andre ble mer hengende i luften, men tilstrekkelig belyst til at det er mulig å trekke noen klare konklusjoner.

EQUINOR: Eldar Sætre meldte tidligere i høst at han skulle gå av som konsernsjef i Equinor. Vis mer

La oss ta historietimen først. Den tok for seg det moderne, internasjonale oljemarkedet. Rundt årtusenskiftet var det enorm etterspørsel etter olje og gass. Økonomiene i Asia var i stor vekst, men for Statoil (Equinor) så det litt mørkt ut. De hadde gjort få funn i Norge, og så seg om etter flere muligheter internasjonalt.

Vi spoler litt fram. Med høye oljepriser, og forventninger om at nivået skulle holde seg, investerte en rekke selskaper milliardverdier i skiferolje i USA. Statoil kunne ikke være noe dårligere.

Det ble et problem, på to måter - dyrt og flaut.

Det ble dyrt fordi oljeprisen seinere falt betraktelig, uten særlige utsikter til at den ville stige til gamle nivåer igjen. Det ble flaut fordi det skulle vise seg at Statoil hadde gått løs på et prosjekt i USA som de ikke klarte å styre. De hadde aldri drevet med oljevirksomhet på land. Selskapet undervurderte utfordringene, og overvurderte egne evner.

Investeringene i skiferolje ble som en lemenmarsj mot et stup i oljepriser. Gjennombruddet som skiferoljeteknologien representerte, førte til at markedet flommet over og prisen sank tilsvarende. Dette var det ingen som så komme, heller ikke Statoil. Nedskrivningene, altså tapene, i skiferolje blant verdens største oljeselskaper har totalt vært på 300 milliarder dollar, ifølge den sentrale oljeanalytikeren Jarand Rystad.

Fallet i oljeprisen utgjør den absolutte hoveddelen av milliardtapene for Equinor. Enkelte, blant andre nevnte Rystad, skal ha det til at kritikken selskapet er utsatt for i denne saken dermed er overdrevet og ute av proposjoner.

Det mener jeg er å overse et vesentlig poeng ved denne saken. Den dårlige håndteringen av satsingen i USA stiller spørsmål ved hvor godt rustet selskapet er til å takle den store omstillingen som selskapet nå står foran. Sjødyret Equinor skal ikke bare krype opp på land og lykkes med oljeproduksjon på land. Equinor skal gå fra å være et olje- og gass-selskap til å bli noe helt nytt: Et bredt energiselskap som skal lykkes - og tjene penger - på havvind, karbonfangst og lagring og sannsynligvis andre prosjekter de neste tiårene.

Høringen viste nok en gang at selskapet var for dårlig forberedt, og reagerte for seint da satsingen i USA kom ut av kurs. Den viste også at den største eieren, ved olje og energidepartementet, har vært for passive overfor selskapet. Alle de tidligere sjefene og styrelederne pekte på at det var selskapets ansvar å sørge for at de riktige grepene ble tatt for å rydde opp i problemene. Men både Riksrevisjonen og Finanstilsynet har påpekt mangler ved Equinors rapportering til eierne, som staten kunne ha fulgt opp bedre. Særlig tidligere olje- og energiminister Tord Lien, som var på «vakt» da de store problemene meldte seg, fikk problemer med å gi fullgode svar under høringen i dag. Det skal i rettferdighetens navn sies at han også måtte hanskes med hele oljekollapsen i 2014.

Dessuten har nåværende olje- og energiminister Tina Bru nå innført flere faste møter, og selskapet har gått med på kvartalsvis rapportering fra USA (slik Finanstilsynet ba om allerede i 2015). Fra nyåret skal Equinor også rapportere på fornybarsatsingen for seg selv, og ikke sammen med resten av virksomheten slik det har vært til nå. Det størte eieren, staten, strammer altså grepet og blir mer aktiv - og selskapet jenker seg. Det er en klar innrømmelse av at kontakten mellom selskap og største eier ikke har vært god nok.

Aldri så galt at ikke 230 milliarder kroner tapt er godt for noe. USA-skandalen gir viktig lærdom. Den kommer dessuten på et godt tidspunkt. Equinors splitter nye sjef, Anders Opedal, har svært ambisiøse fornybarplaner for selskapet. Utviklingen fram mot dette vil bli fulgt med argusøyne. For både både staten og Equinor vil skiferoljefadesen fra USA være som et spøkelse de helst ikke vil møte igjen.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer