KOMMENTARER

Sean Connery (1930-2020):

Han var forførerisk til det siste

Sean Connery (1930-2020) utstrålte avslappet selvtillit, og gjorde den polerte James Bond røff og farlig.

VAR IKKE BERØMT: Sean Connery var forholdsvis ukjent da han danket ut Richard Burton og Cary Grant i konkurransen om å spille James Bond. Rollen gjorde ham til den mannen andre menn helst ville være, ifølge kritiker Pauline Kael. Foto: Shutterstock
VAR IKKE BERØMT: Sean Connery var forholdsvis ukjent da han danket ut Richard Burton og Cary Grant i konkurransen om å spille James Bond. Rollen gjorde ham til den mannen andre menn helst ville være, ifølge kritiker Pauline Kael. Foto: Shutterstock Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Egentlig kom de fra to forskjellige verdener. James Bond, helten i Ian Flemings romaner, var en offiser og en gentleman, en fornem engelskmann som hadde gått den klassiske engelske overklassens løype gjennom privatskolen Eton og militærakademiet Sandhurst, og fått et selvfølgelig forhold til dyre viner og vakre kvinner. Sean Connery, som døde 31. oktober i en alder av nitti, var en skotsk fattiggutt. Moren var vaskekone og faren jobbet tolvtimersskift på gummifabrikken, og familien vokste opp i en toroms leilighet i Edinburgh uten bad eller toalett.

GIKK BORT: Sean Connery er død, 90 år gammel. Vis mer

Ni år gammel måtte Sean begynne å jobbe som hjelpegutt for melkemannen, og da han var tretten, var det ikke penger til mer skolegang. Connery var innom marinen, han jobbet som murer og modell på kunstskolen, og polerte kister for gravferdsagenten. Han tok opp kroppsbygging og kom på tredje plass i Mr. Universe-konkurransen i 1950. Etter hvert ble han bitt av teaterbasillen, og da han var på audition for rollen som James Bond, slo han ut større stjerner som Cary Grant og Richard Burton.

Produsentene så det resten av verden snart skulle se, i «Dr. No» (1962) og seks påfølgende Bond-filmer: Sean Connery var en mann som var suverent komfortabel i sin egen kropp, en smoking fylt til bristepunktet av testosteron, en fysikk og en mine som uanstrengt overbeviste menn og kvinner om at han rent fysisk kunne holde det han lovet, det være seg vold eller sex.

James Bond kunne blitt for polert uten den underliggende fornemmelsen av potensiell råskap og brutalitet. Ingen av etterfølgerne hadde den særegne blandingen av ulastelige manerer og påtrengende maskulinitet som Connery ga James Bond. Kritikeren Pauline Kael skrev at hun ikke siden Cary Grant hadde sett en mann som andre menn i den grad ønsket at de selv kunne være.

Connery hadde selv blandede følelser for Bond-rollen, og ville gjerne eksperimentere, men få av den andre rollene hans på seksti- og syttitallet festet seg på samme måte. Da han ble halt inn for å spille Bond for siste gang, i den passende titulerte «Never Say Never Again» fra 1983, var han 52 og lei og så ut som om han var begge deler. Det kunne se ut som om han hadde blitt for gammel for den eneste rollen folk ville se ham i. Men så skjedde det noe.

DISTINGVERT: Connery fikk en svært respektabel karriere etter James Bond og forble en trovedig actionhelt langt inn i sekstiårene. Foto: Chris Watt / Rex
DISTINGVERT: Connery fikk en svært respektabel karriere etter James Bond og forble en trovedig actionhelt langt inn i sekstiårene. Foto: Chris Watt / Rex Vis mer

I 1986, bare tre år etter den siste sammensmeltingen med agent 007, spilte en grånet Connery i «Highlander» og «Rosens navn», begge store suksesser. Året etter spilte han den irskamerikanske politimannen Jim Malone i gangsterdramaet «De ubestikkelige», rollen som skulle innbringe ham karrierens eneste Oscar-statuett.

Dette var begynnelsen på skuespillerens andre gullalder, som en livserfaren mann med salt og pepper i skjegget, men fremdeles med de etter hvert mistenkelig sorte øyenbrynene, det farlige smilet, og, ikke minst, den stemmen.

Connerys stemme, dyp, slurrende og knurrende, var et av hans fremste varemerker og en av årsakene til at han forble et sexsymbol og ble kåret til «Sexiest Man Alive» av magasinet People i en alder av seksti. Han hadde også den avslappede selvtilliten i behold, og den nesten arrogante kroppsbeherskelsen som gjorde at han kunne være en troverdig actionhelt i filmer som «Jakten på Rød Oktober» (1990) og den gjennomført underholdende «The Rock» (1996). Da var han blitt 65. Blant det siste han gjorde som skuespiller, var å sjekke opp Catherine Zeta-Jones i «Entrapment» fra 1999 og gi stemme til James Bond i et dataspill i 2005. Sean Connery var forførerisk til det siste.

Connerys aura økte også fordi han gjennom hele livet bevarte en viss mystikk. Han likte ikke å snakke om privatlivet sitt i pressen. Men det er ikke lett å være mannen vil være. Connery hadde også sine indre kvaler, og blant annet en depresjon som han søkte behandling for hos den omstridte norske psykologen Ola Raknes. Blant annet lot han seg plassere i Raknes’ «orgonskap», en innretning som skulle gi pasientene energien og vitaliteten tilbake og som hadde sine få, men dedikerte tilhengere.

Noe skuespilleren aldri la skjul på, var at hjertet hans flammet for Skottland og skotsk selvstendighet. Han hadde en tatovering med «Scotland Forever» og var en forkjemper for at Skottland skulle få sitt eget parlament. Da dette parlamentet ble en realitet i 1999 ble Connery invitert til å holde tale for forsamlingen. De tok i mot ham med sterk og varm applaus. Da han ble slått til ridder av dronning Elizabeth i 2000, ville han at seremonien skulle finne sted i Edinburgh. «Skottland burde få være jevnbyrdig med alle andre land i verden», var slik han selv formulerte det.

Berømmelsen tok ham til Hollywood, og så til Spania og Bahamas, der han tilbrakte det meste av alderdommen. Men han som gestaltet filmhistoriens mest verdensvante mann glemte aldri sin egen bakgrunn, de røffeste gatene i Edinburgh, der han ble slipt til å bli det mange så på som det ypperste eksemplaret av mannsslekten.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer