KOMMENTARER

Reform i videregående skole:

Håper hun ikke mente det

Forslaget til kunnskapsminister Guri Melby (V) om å fjerne naturfag, historie og samfunnsfag som fellesfag i den videregående skole er oppsiktsvekkende uklokt.

VEKKER OPPSIKT: Debatten har rast på sosiale medier etter at kunnskapsminister Guri Melby (V) la frem regjeringens forslag til reform for videregående skole. Forslaget om færre fellesfag fremstår som det minst gjennomtenkte. Foto: Berit Roald / NTB
VEKKER OPPSIKT: Debatten har rast på sosiale medier etter at kunnskapsminister Guri Melby (V) la frem regjeringens forslag til reform for videregående skole. Forslaget om færre fellesfag fremstår som det minst gjennomtenkte. Foto: Berit Roald / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

En stund kunne man kanskje håpe at kunnskapsminister Guri Melby (V) var feilsitert. Før helgen la statsråden frem regjeringens forslag til reform for videregående skole, den såkalte «fullføringsreformen», der regjeringen foreslår å kutte ned antall fellesfag i skolen til fire: Norsk, matematikk, engelsk, og et vagt definert «fremtidsfag». Da VG stilte det opplagte spørsmålet om hva hun tenkte om fag som historie, religion, samfunnsfag, naturfag og geografi, svarte Melby:

«Dette er eksempler på mindre fag som vi vurderer som nyttige hver for seg, men vi vil heller prioritere fag som er nyttige for alle å ha med seg».

Tja. Noen av vår tids mest sentrale og opphetede politiske debatter handler om ytringsfrihet, integrering av nye religioner, kulturarv og nasjonal identitet, miljøspørsmål, og forholdet mellom sentrum og periferi. Disse spørsmålene er nært knyttet til nettopp innholdet i fagene statsråden vil gjøre valgfri. Den som skal kunne forstå og delta i disse debattene, trenger et kunnskapsgrunnlag å basere seg på. Men for den som har det politiske ansvaret for norsk skole setter disse fagene opp som noe vesensforskjellig fra fag som er «nyttige for alle å ha med seg». Statsrådens ståsted er i det hele tatt oppsiktsvekkende uklokt, av minst fire grunner.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer