Den samlede framgangen til den sosialistiske venstresida ved dette valget var større enn Sp's mye omtalte opptur. Etter at det har vært milliardærenes tur i tretti år, sender dette et tydelig signal til Jonas Gahr Støre om en murrende utålmodighet på grasrota. Ikke minst i fagbevegelsen.

Det mangler ikke på stemmer som sier at Sp's framgang må få store konsekvenser for distrikts- og landbrukspolitikken. Hvilke konsekvenser skal den større framgangen på sosialistisk side få?

SV og Rødt står i ulik posisjon foran de rødgrønne forhandlingene. Samtidig har de et felles ansvar. Audun Lysbakken og Bjørnar Moxnes må ikke søle vekk velgernes mandat på smålig konkurranse seg imellom. Oppgaven nå er å sikre at valgframgang blir omsatt til gjennomslag og samfunnsendring.

Påtroppende statsminister Jonas Gahr Støre legger stor vekt på at han skal lytte til alle. Ikke bare SV og Sp, men også MDG og Rødt.

Da tenker jeg: Hvis SV og Rødt fremmer det samme kravet, i en sak som er viktig for velgerne, ja da bør Jonas virkelig lytte. La meg ta noen eksempler.

Et stort flertall av velgerne mener at pengene vi skatter til felles velferd for de mange, ikke skal omgjøres til privat profitt for de få. Folk flest sier ja takk til private aktører med ideelt formål. Men flertallet vil ikke lenger at velferdsstatens driftsbudsjetter skal finansiere eiere med kommersielle motiver for sin virksomhet.