DEBATT

Stortingsvalget:

Har de lært av fortidas feil?

De venstreradikale sosialistene fikk større framgang enn Sp. Nå må Moxnes og Lysbakken levere.

HVORFOR STEMME?: Hvis den sosialistiske venstresida ikke oppnår stort fordi to partier med identisk politikk på viktige områder, ikke evner å koordinere seg, hvorfor skal folk stemme på dem neste gang, spør kronikkforfatteren. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
HVORFOR STEMME?: Hvis den sosialistiske venstresida ikke oppnår stort fordi to partier med identisk politikk på viktige områder, ikke evner å koordinere seg, hvorfor skal folk stemme på dem neste gang, spør kronikkforfatteren. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Magnus E. Marsdal
Magnus E. Marsdal Vis mer

Den samlede framgangen til den sosialistiske venstresida ved dette valget var større enn Sp's mye omtalte opptur. Etter at det har vært milliardærenes tur i tretti år, sender dette et tydelig signal til Jonas Gahr Støre om en murrende utålmodighet på grasrota. Ikke minst i fagbevegelsen.

HYGGELIG: SV-leder Audun Lysbakken er torsdag formiddag på et møte hjemme hos Ap-leder Jonas Gahr Støre. Video: Jørgen Gilbrant / Dagbladet. Vis mer

Det mangler ikke på stemmer som sier at Sp's framgang må få store konsekvenser for distrikts- og landbrukspolitikken. Hvilke konsekvenser skal den større framgangen på sosialistisk side få?

SV og Rødt står i ulik posisjon foran de rødgrønne forhandlingene. Samtidig har de et felles ansvar. Audun Lysbakken og Bjørnar Moxnes må ikke søle vekk velgernes mandat på smålig konkurranse seg imellom. Oppgaven nå er å sikre at valgframgang blir omsatt til gjennomslag og samfunnsendring.

Påtroppende statsminister Jonas Gahr Støre legger stor vekt på at han skal lytte til alle. Ikke bare SV og Sp, men også MDG og Rødt.

Da tenker jeg: Hvis SV og Rødt fremmer det samme kravet, i en sak som er viktig for velgerne, ja da bør Jonas virkelig lytte. La meg ta noen eksempler.

Et stort flertall av velgerne mener at pengene vi skatter til felles velferd for de mange, ikke skal omgjøres til privat profitt for de få. Folk flest sier ja takk til private aktører med ideelt formål. Men flertallet vil ikke lenger at velferdsstatens driftsbudsjetter skal finansiere eiere med kommersielle motiver for sin virksomhet.

Den sosialistiske venstresida representerer flertallet når både Rødt og SV krever at eiere med kommersielle motiver fases ut fra driften av fellesskapets barnehager, barnevern og eldreomsorg. First House-lobbyistene vil bekjempe dette med all kraft og uendelige PR-budsjetter i ryggen. Men i et demokrati må flertallets vilje veie tyngre enn kommersielle særinteresser. I alle fall for rødgrønne partier. Blant de rødgrønnes velgere er flertallet mot privat profitt på felles velferd overveldende.

SV og Rødt har flertallet i folket og en utålmodig fagbevegelse i ryggen. Når Audun Lysbakken møter Støre og Vedum til forhandlinger, bør han utnytte Rødts nyvunne styrke til SVs fordel. Ap og Sp må forstå at SV må ha gjennomslag i denne saken. SV kan ikke signere på en politikk som utløser en stri strøm av skuffede velgere i retning Rødt.

Moxnes har også et ansvar her. Hvis Rødts styrke bidrar til politisk gjennomslag, bør Rødt støtte opp om resultatet. Hvis ikke Rødt legger dette i potten, har SV egentlig ikke noe argument overfor Sp og Ap. At SV vil forebygge velgerlekkasje til Rødt er bare et argument hvis gjennomslag faktisk betyr at Rødt kommer til å støtte regjeringens politikk og ikke gå på velgerjakt i akkurat den saken.

Et slikt samarbeid kan virke umulig i praksis. Partiene er jo konkurrenter. Og et rødgrønt flertallsstyre er ikke avhengig av stemmene til Rødt. Problemet er de utålmodige velgernes rettferdige krav. Hvis den sosialistiske venstresida ikke oppnår stort, fordi to partier med identisk politikk på viktige områder, ikke evner å koordinere seg, hvorfor skal folk stemme på den sosialistiske venstresida neste gang?

Hvis de rødgrønne ikke engang kan levere i en sak hvor de har solide og varige flertall blant velgerne i ryggen, inkludert KrF-velgerne, hva slags handlekraft viser de da? Hvis det skal være vanlige folks tur nå, kan det ikke fortsatt være velferdsprofitørenes tur. For vanlige folk vil ha slutt på at pengene vi skatter til felles velferd går til privat profitt.

Et massivt flertall av velgerne vil ha tannhelse inn i velferdsstaten. Ap har lenge argumentert med at de om lag 12 milliardene det koster er så forferdelig mange penger at det nesten virker umulig. Pandemiens hundretalls milliarder i statlig støtte til eventbyrå og hotellkonger og flyselskap der sjefen må ha 11 millioner i bonus for å gå på jobb, har lært oss det motsatte. Det er ikke pengene det står på. Det er den politiske viljen.

En samlet offensiv fra SV og Rødt må sikre gjennomslag for tannhelse til alle. Ferdig innført i løpet av stortingsperioden.

Den sosialistiske venstresida bør også sikre seier for fagbevegelsen mot bemanningsbransjen. Vi trenger ikke et parasittisk mellomledd som mekler andres arbeidskraft og utnytter arbeidsfolk fra fattige EU-land. Løsarbeidet undergraver den faste ansettelsen. Det undergraver produktiviteten. Det undergraver fagbevegelsen. En rødgrønn regjering kan ikke holde hånda over et bemanningsvesen som setter sosial dumping i system.

Den sosialistiske venstresida må stoppe den vanvittige planen om å elektrifisere norsk sokkel med strøm fra land. Prislappen blir over 50 milliarder, som skal belastes private strømkunder og norsk næringsliv. Oppå der kommer de økte strømprisene som kan slå ut kraftforedlende industri. Alt sammen for å grønnvaske gassen Equinor selger til EU og binde opp enorme investeringer i de fossile næringene vi faktisk må slutte med. Pengene bør investeres i grønn industri, ikke grønnvasking av en svart næring.

På alle disse områdene har venstresida nå en historisk mulighet til gjennomslag. På alle disse områdene er det mulig å søle bort seieren. Alt som trengs, er at partiene blir mer opptatt av å markere seg selv enn av å sette felles kraft bak felles kampsaker.

Venstresida har en lang historie for sekterisk indre strid. Har Moxnes og Lysbakken lært av fortidas feil?

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer