DEBATT

Stortingsvalget:

Har de lært av fortidas feil?

De venstreradikale sosialistene fikk større framgang enn Sp. Nå må Moxnes og Lysbakken levere.

HVORFOR STEMME?: Hvis den sosialistiske venstresida ikke oppnår stort fordi to partier med identisk politikk på viktige områder, ikke evner å koordinere seg, hvorfor skal folk stemme på dem neste gang, spør kronikkforfatteren. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
HVORFOR STEMME?: Hvis den sosialistiske venstresida ikke oppnår stort fordi to partier med identisk politikk på viktige områder, ikke evner å koordinere seg, hvorfor skal folk stemme på dem neste gang, spør kronikkforfatteren. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Den samlede framgangen til den sosialistiske venstresida ved dette valget var større enn Sp's mye omtalte opptur. Etter at det har vært milliardærenes tur i tretti år, sender dette et tydelig signal til Jonas Gahr Støre om en murrende utålmodighet på grasrota. Ikke minst i fagbevegelsen.

Det mangler ikke på stemmer som sier at Sp's framgang må få store konsekvenser for distrikts- og landbrukspolitikken. Hvilke konsekvenser skal den større framgangen på sosialistisk side få?

SV og Rødt står i ulik posisjon foran de rødgrønne forhandlingene. Samtidig har de et felles ansvar. Audun Lysbakken og Bjørnar Moxnes må ikke søle vekk velgernes mandat på smålig konkurranse seg imellom. Oppgaven nå er å sikre at valgframgang blir omsatt til gjennomslag og samfunnsendring.

Påtroppende statsminister Jonas Gahr Støre legger stor vekt på at han skal lytte til alle. Ikke bare SV og Sp, men også MDG og Rødt.

Da tenker jeg: Hvis SV og Rødt fremmer det samme kravet, i en sak som er viktig for velgerne, ja da bør Jonas virkelig lytte. La meg ta noen eksempler.

Et stort flertall av velgerne mener at pengene vi skatter til felles velferd for de mange, ikke skal omgjøres til privat profitt for de få. Folk flest sier ja takk til private aktører med ideelt formål. Men flertallet vil ikke lenger at velferdsstatens driftsbudsjetter skal finansiere eiere med kommersielle motiver for sin virksomhet.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer